Gypsy Rose Lee (født 9. januar 1911[6][7], død 26. april 1970 i Los Angeles) var en amerikansk burlesk underholder, berømt for sine stripteaseopptredener. Hun var også skuespiller, forfatter og manuskriptforfatter, hvis memoarer i 1957 ble til musikalen og filmen Gypsy.
Tidlig liv
Artisten med kunstnernavnet Gypsy Rose Lee ble født i Seattle, Washington 9. januar 1911 som Rose Louise Hovick.[7] Louises søster var skuespilleren June Havoc, født som Ellen Evangeline i 1912. Moren, Rose Elizabeth Thompson Hovick, skal ha forfalsket fødselsattestene for begge døtrene for å gå klar av delstatslover som forbyr barnearbeid.[8]
Nytt ekteskap
Rose hadde giftet seg med norsk-amerikaneren John Olaf Hovick, som var annonseselger og reporter i The Seattle Times.[9][10][11] De ble gift 28. mai 1910 i Seattle, Washington[12] og skilt 20. august 1915.[13]
Etter foreldrenes skilsmisse underholdt June familien ved opptredener i vaudeville, promotert som «Minste tå-danser i verden». Hun var da bare to og et halvt år.[8] Så dro Rose og June til Hollywood for to år hvor June opptrådte i kortfilmer iscenesatt av Hal Roach.[8] Gypsy Rose Lee ble værende mens June og moren dro på turne. Følgene av dette ble at hun fikk en elementær utdannelse, mens June fikk tilfeldig lærdom, ofte av scenearbeidere.[8] Mye av morens skuffelser førte til at June rømte med Bobby Reed, en danser i oppsetningen deres. Dette skjedde i desember 1928 (da var hun 15 år), og hun fikk en kort karriere i maratondans, som var mer inntektsbringende enn steppedans.[8]
Karriere
Gypsy Rose Lees talent for sang og dans var ikke tilstrekkelig til å kunne opptre alene, uten June. Til slutt ble det klart at Lee kunne tjene penger på burleske opptredener, noe som gav henne en legendarisk status som en vittig nakendanser. Opprinnelig fikk hun drahjelp da en skulderstropp på en av hennes kjoler røk, hun ble stående naken, tross sine anstrengelser for å dekke seg til. Oppmuntret av publikums reaksjon fortsatte hun bevisst dette trikset, som satte fokus på hennes opptreden.[14]
Hennes oppfinnsomhet var en heller vanlig dans, sammenlignet med den banale stil som de fleste burleske strippere fremførte. (Hun la vekt på stripper i «striptease»), og hun bragte en skarp humoristisk sans i sin dans. Hun ble berømt for sin vittighet på scenen, så vel som måten hun fremførte sin dans på. Hun forandret navnet sitt til Gypsy Rose Lee og ble en av de største stjernene i Minskys Burlesque, som hun fremførte i fire år. Hun ble ofte arrestert i raids mot Minsky-brødrenes show. I nødsårene på 30-tallet, talte Lee ofte på fagforeningsmøter for å støtte New Yorks arbeidere. I henhold til aktivisten Harry Fisher var hennes appeller blant de som trakk flest tilhørere.[15]
Lee så på seg selv som en high-class nakendanser, og hun var glad for H. L. Menckens uttrykk stripper, som han så på som en mer «ærbar» måte å referere til yrket.
I 1941 skrev Lee en thriller kalt The G-String Murders, som ble til film i 1943. Hovedpersonen var Lady of Burlesque med Barbara Stanwyck i rollen. Noen hevder at dette faktisk var av ghostwriter Craig Rice. Andre hevder at det er mer enn tilstrekkelig bevis i manuskriptenes stil og Lees egen korrespondanse, for å bevise at hun skrev store deler av roman selv, men med assistanse av Rice og andre, inklusive redaktøren, George Davis, en venn og mentor.[16][17] Lees andre kriminalroman Mother Finds a Body, ble utgitt i 1942.
Forhold
Gypsy Rose Lee, portrettert i helfigur.
Mens hun arbeidet med Minskys, hadde Gypsy Rose Lee et forhold til flere menn, fra komikeren Rags Ragland til Eddy Bruns i Hollywood. Hun ble gift med Arnold «Bob» Mizzy den 25. august 1937. Gypsy var en gang forelsket i Michael Todd, og i 1942 i et forsøk på å gjøre ham sjalu, giftet hun seg med William Alexander Kirkland; de ble skilt i 1944. Mens hun var gift med Kirkland, fødte hun 11. desember 1944 en sønn, hvis far var Otto Preminger. Hun ga ham navnet Erik Lee, og han har blitt kjent som Erik Kirkland, Erik de Diego og Erik Preminger. Gypsy Lee ble gift for tredje gang i 1948 med Julio de Diego, men ble også skilt fra ham.
Lee synes å være opptatt av penger. I 1940 kjøpte hun en leilighet på Manhattan; en bopel med privat gårdsplass, 26 soverom og syv bad.[18] Lee og hennes søster June Havoc fortsatte å kreve penger fra deres mor, Rose, som hadde åpnet et boarding house for kvinner i en ti-roms leilighet på West End Avenue, Manhattan (den var leid for henne av Lee). Likeledes kjøpe hun en farm i Highland Mills, New York. Rose skjøt og drepte en av sine gjester (visstnok var det Roses kvinnelige elsker som hadde gjort det slutt, etter utsagn fra hennes barnebarn, Erik Lee Preminger). Hendelsen ble forklart som et selvmord, og Rose ble ikke straffet.[19] Rose døde i 1954 av tarmkreft.
Senere år
Etter sin mors død, følte søstrene seg frie til å skrive om henne, uten tanke på eventuell rettssak. Gypsy Rose Lees memoarer, med tittelen Gypsy ble utgitt i 1957 og brukt som inspirasjon for Jule Styne, Stephen Sondheim og Arthur Laurents musikal: Gypsy: A Musical Fable. June Havoc likte ikke måten hun var blitt portrettert i stykket, men hun ble overtalt (og betalt) for ikke å stå imot søsteren. Skuespillet og den senere filmen ga Lee en sikker inntekt. Søstrene ble fremmedgjort i en periode, men forsonet seg igjen. June skrev i sin tur Early Havoc og More Havoc, hvor hun fremstilte sin versjon.
Hun ble politisk aktiv og støttet de spanske loyalister under borgerkrigen. Hun ble også fast inventar på Communist United Front-møter, og ble etterforsket av komiteen for uamerikanske aktiviteter.[20]
I 1973 spilte Tony Orlando and Dawn inn «(Say Has Anybody Seen My) Sweet Gypsy Rose?» av W.M. Irwin Levine & L. Russell Brown. Sangen bruker hennes navn og yrke, men inneholder et fiktivt tidligere liv.
I januar 2012 tildelte Seattle Theatre Writers (en gruppe kunstkritikere for forskjellige publikasjoner) de første årlige Gypsy Rose Lee Awards, som hedret hennes Seattle-røtter og feiret i et lokalt teater.
I 2015 skrev og spilte det Cleveland-baserte bandet Shock Frenzy inn sangen «Garden of Dreams» som handler om Gypsy Rose, hennes søster og mor.
^abKaren Abbott (2010) American Rose: A Nation Laid Bare, The Life and Times of Gypsy Rose Lee, New York: Random House; ISBN 1-4000-6691-3; OCLC608296594
^abcdeLaura Jacobs (Mar 2003) "Taking it all off", Vanity Fair, Vol. 511, p. 198
^"This is a story of three women whose dreams clashed" (16 July 1980) Boston Globe, p. 1
^King County Department of Executive Services, Records and Licensing Division, Marriage Returns, 1891-1947, Marriage Certificates, 1855-1990, Office of the Secretary of State, Washington State Archives, Digital Archives, Source: King County Auditor, Marriage Certificates, 1855-1969; Marriage Returns, 1891-1947.
^National Archives and Records Administration (NARA); Washington D.C.; NARA Series: Passport Applications, January 2, 1906 - March 31, 1925; Roll #: 2708; Volume #: Roll 2708 - Certificates: 513300-513899, 12 Feb 1925-14 Feb 1925, Ancestry.com.
^Helen Welshimer (February 14, 1937) "Burlesque's strippers graduate to Broadway", Laredo Times (Texas), p. 13
^Fisher, Harry (1998) Comrades: Tales of a Brigadista in the Spanish Civil War, p. 10, University of Nebraska Press: Lincoln ISBN 978-0-80322-006-5
