Gustav Ludvig Indrebø (født 17. november 1889 i Samnanger , død 3. august 1942 ) var en norsk filolog og historiker som skrev mye om stedsnavn .[ 3]
Etter examen artium i 1908 og eksamen fra lærerskole i 1910 var han lærer i tre år, studerte så filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania som ga en cand.philol. i 1917 på en avhandling om Fagrskinna , et skrift om diverse konger fra 1200-tallet. Han ble amanuensis (en som foreleser) ved Riksarkivet , studerte i København og Berlin, før han i 1921 ble dosent i norrøn filologi. Samme året grunnla han et arkiv over norske stedsnavn sammen med professorene Magnus Olsen og Edvard Bull d.e. . En avhandling om navn på innsjøer i Oppland ga ham en doktorgrad i 1925. I 1930 ble han professor ved Bergens Museum i vestnorsk språkgranskning. Han var målmann og leder for Noregs Mållag fra 1930 til 1932. Fra 1923 til 1929 hadde han vært formann i forlaget Det Norske Samlaget . Med sin bror biskop Ragnvald Indrebø utferdiget Gustav Det Norske Bibelselskaps oversettelse av Bibelen til nynorsk som kom ut i 1938 , den såkalte «Indrebøbibelen ».[ 4]
Familie
Gustav Indrebø var sønn av overlærer Ludvig Johannes Indrebø (1864–1921) og Severine Malene Frøysland (1861–1943). Gustav giftet seg i 1918 med lærer Astrid Ruth Louise Olsen (1885–1956). Han var bror til biskop Ragnvald Indrebø (1891–1984).
Referanser
