Litteris et Artibus (2005) Stiftelsen Natur & Kulturs oversetterpris (1985) Æresdoktor ved Lunds Universitet Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (1979)
Vallquist var datter av oberstløytnant Gunnar Vallquist og oversetteren Lily Vallquist, født Söderberg. Hun giftet seg atten år gammel i 1936 med yrkesoffiseren Folke Diurlin;[9] de ble skilt i 1939, og Vallquist inngikk aldri noe nytt ekteskap.[10]
Etter studiena flyttet hun til Frankrike og kom der i kontakt med den svenske forfatteren Sven Stolpe. Vallquist hadde ved denne tid konvertert til katolisismen, og fra årene som student hadde hun skrevet for katolske tidsskrifter. Fra Frankrike fortsatte hun sitt arbeide som kulturskribent og essayist ved blant annet Bonniers Litterära Magasin, Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet fra 1952.
Sitt magnum opus, oversettelsen av Marcel Prousts 'À la recherche du temps perdu (i hennes svensk: På spaning efter den tid som flytt), begynte hun på i år 1950. Som kulturskribent kom Vallquist til å introdusere en del fransk litteratur til Sverige. Hun hadde en særskily personlig kjærlighet til fransk spiritualitet og litteratur, og gjorde det katolska Frankrike mer kjent i Sverige.
Under ett par år på 1950-tallet var Vallquist dessuten bosatt i Roma. Hun påbegynte der en biografi over den kristeligdemokratiske politikeren Giorgio La Pira, en florentinsk ledende skikkelse under den katolske etterkrigstiden.
Vallquists første bok, Något att leva för (1956), var en essaysamling. Selv hennes øvrige utgitte bøker har bestått av sakprosa, men med tiden med tiltagende skjønnlitterære anstrøk.
I sin Dagbok från Rom (fire band, 1964–1966) rapporterte hun fra Det annet Vatikankonsil, den katolske kirkes skjellsettende kirkemøte. Sentrale kirkopolitiske og aktuelle teologiske spørsmål har vært hjembvendende emner for Vallquists forfatterskap.
I 1976 ble Vallquist æresdoktor i teologi ved Universitetet i Lund. I 1981 gav den svenske regjeringen henne ærestittel som professor. Vallquist ble innvalgt i Svenska Akademien 1. april 1982 og hadde sin tiltredelse 20. desember samme år. Hun etterfulgte forfatteren Anders Österling på stol nr 13.
Verker i utvalg
Något att leva för, 1956
Giorgio La Pira: borgmästare och profet, 1957
Ett bländande mörker, 1958
Till dess dagen gryr: anteckningar 1950-1958, 1959
Vägar till Gud, 1960
Den oförstådda kärleken, 1961
Helgonens svar, 1963
Dagbok från Rom, 1964-66 (4 delar)
Kyrkor i uppbrott, 1968
Följeslagare: [essayer], 1975
Morgon och afton, 1976
Sökare och siare: essayer, 1982
Steg på vägen, 1983
Helena Nyblom, 1987
Katolska läroår: Uppsala-Paris-Rom, 1995
Vad väntar vi egentligen på?: Texter om kristen enhet 1968-2002, 2002
^abcdSveriges dödbok, oppført som 19180619-1407 Vallquist, Gunnel, besøkt 18. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
^abcdefg Svensk kvinnebiografisk leksikon ID GunnelVallquist, oppført som Gunnel Vallquist 1918-06-19 — 2016-01-11 Författare, översättare, litteraturkritiker, besøkt 31. august 2021[Hentet fra Wikidata]
