Saint-Thierry var av adelig byrd.[trenger referanse] Han foretok sine studier ved benediktinerklosteret Saint Nicaise i Reims, sammen med sin bror Simon. Der kjente de begge seg kalt til å leve et religiøst liv, og de ble begge opphøyde til abbeder, Simon for Saint-Nicolas-aux-Bois i bispedømmet Laon, og Guillaume over Saint-Thierry i nærheten av Reims ir 1119.
Innen dette hadde Guillaume lært Bernhard av Clairvaux å kjenne og blitt hans nære betrodde, et vennskap som skulle vare livet ut. Hans høyeste ønske var å få bo med ham i Clairvaux, men Bernhard av Clairvaux motsatte seg dette og oppfordret ham i stedet til å utføre sin plikt å lede den forsamling som forsynet hadde utsett til ham. Etter at Guillaume hadde tjenestegjort ved benediktinernes første generalkapittel, i St-Medard nær Soissons i 1140, og avgått fem år tidligere som abbed, fikk han etter langvarig overtalelse trekke seg tilbake i cistercienserklosteret i Signy. Han våget ikke å vende seg til klosteret i Clairvaux i tilfelle Bernhard skulle nekte å godkjenne hans avgang som abbed. I Signy utsatte han seg for stor fysisk lidelse med strenge botsøvelser, og viet all ledig stund til bønn og studier.
Ifølge samtidige noteringer inntraff hans død mens pave Eugenius III holdt et kirkemøte i Reims i 1148. Nekrologen ved hans kloster angir at datoen var den 8. september.
Verk
Bortsett fra brev til Bernhard av Clairvaux, skrev Guillaume flere verker. I et brev angir han verkenes kronologi, dog noe inkorrekt. I De sacramento altaris liber argumenterer han mot Rupert av Deutz at Kristus virkelig er nærværende ved nattverden. De Deo contemplando har tilkommet under tydelig påvirkning fra Augustin.
Saint-Thierry var den første til å utfordre Pierre Abelards teologi, og formane Bernhard mot denne. I denne hensikt skrev han Disputatio adversus Petrum Abelardum, der han i tolv rubrikker behandler hva som senere, ved kirkemøtet i Sens, skulle fordømmes som feilslutninger hos Abelard. Etter Abelard hadde skrevet sin apologi forfattet Guillaume Disputatio catholicorum Patrum adversus dogmata Petri Abelardi som svar. I De erroribus Guillelmi de Conchis forsvarte han den gjeldende oppfatning om treenigheten mot teorier som vat blitt fremlagt av Guillaume de Conches. Dertil skrev han en del av Berhards hagiografi.
Hans forklaring om hvorfor Gud ble Jesus anført av pave Benedikt XVI vwe midnattsmessen i 2008.[6]
Bibliografi
De vita solitaries
De Deo contemplando
De natura et dignitate amoris
Speculum fidei
Enigma fidei
Sententiae de fide
De sacramento altaris liber
Disputatio adversus Petrum Abelardum
Disputatio catholicorum Patrum adversus dogmata Petri Abelardi
^abcAutorités BnF, BNF-ID 119063453, besøkt 13. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
^Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Wilhelm von Saint-Thierry, Ökumenisches Heiligenlexikon ID W/Wilhelm_von_Saint-Thierry.html[Hentet fra Wikidata]
A. Dégert: William of St-Thierry, in: The Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company 1912.
Volker Honemann: Die 'Epistola ad fratres de Monte Dei' des W., Zürich und München 1978.
Klaus Berger: Zisterziensische Theologie im Römerbriefkommentar Wilhelms von Saint Thierry. In: Wolfgang Buchmüller (Hg.), Von der Freude, sich Gott zu nähern. Beiträge zur cisterciensischen Spiritualität (Heiligenkreuz 2010), S. 48–64. ISBN 978-3-902694-11-9.
Kurt Ruh: Geschichte der abendländischen Mystik, Bd. 1, München 1990, S. 276–319.
E. Rozanne Elder: The Christology of W. In: Recherches De Theologie Ancienne et Medievale, Bd. 58, 1991, S. 79–112.
Michaela Pfeifer: W.s Goldener Brief und seine Bedeutung für die Zisterzienser. In: Analecta Cisterciensia, Bd. 50, 1994, S. 3ff. und Bd. 51, 1995, S. 3ff.
Paul Verdeyen: Wilhelm von Saint-Thierry, erster Mystiker der Niederlande, in: Analecta Cisterciensia 65 (2015), S. 268–374.
_%C3%A9glise,_vitrail_13.JPG)
