Grå pampasrev (Lycalopex griseus) har mange navn, men er kanskje i tillegg best kjent under det alternative navnet argentinsk grårev. Den er en art i slekten av søramerikanske rever, som består av små rovpattedyr i hundefamilien. Noen kaller også denne reven for grårev, men den må ikke forveksles med arten grårev.
Beskrivelse
Grå pampasrev er også kjent som argentinsk grårev, søramerikansk grårev, chilla og grå zorro m.m. Den tilhører de minste søramerikanske revene, men er ikke samme art som grårev (Urocyon cinereoargenteus), selv om mange trodde det til langt ut på 1990-tallet.
Pelsen en gråaktig bridlet og har rustfargede markeringer på hodet og ørene. På kinnene har den også hvite og sorte prikker. Undersiden er lysere blekgrå. Hodet er utstyrt med store ører, og halen er lang og busket i behåringen.
Grå pampasrev blir gjerne omkring 2-4 kg tung og kan nå en skulderhøyde på ca. 40-45 cm. Kroppslengden er ca. 42-68 cm, mens halen blir ca. 30-36 cm lang.
Inndeling
Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016),[3] men rekkefølgen regnes ikke som endelig avklart. Perini, Russo & Schrago (2010) regner L. sechurae som basal i treet,[4] mens Tchaicka et al. (2016) har kommet fram til at L. vetulus er mest basal.[3]
Treliste
- Canidae, hundefamilien
- Vulpini, revelignende canider
- Canini, hundelignende canider
- Speothos, bushhund
- Lycaon, afrikansk villhund
- Cuon, asiatisk villhund
- Lupulella, sjakaler
- Canis, hundeslekten
- Cerdocyon, krabberev
- Lycalopex, søramerikanske rever
- Dusicyon, falklandsulv (†)
- Atelocynus, kortørehund
- Chrysocyon, mankeulv
Det ble opprinnelig beskrevet minst fem underarter eller økotyper, hvorav fire anerkjennes internasjonalt. Den femte ble i 1996 oppgradert med status som en selvstendig art. For den tidligere underarten L. g. fulvipes, se darwins rev.
Fylogeni
Utbredelse og habitat
Grå pampasrev finnes spredt utover Patagonia og vestre Argentina. Den ble også introdusert til øygruppen Tierra del Fuego (Ildlandet) i 1951, for å kontrollere populasjonen av (europeisk introdusert) kanin. Den finnes dessuten på flere av småøyene utenfor vestkysten av Falklandsøyene, Chile og det sørlige (kanskje også det sentrale) Peru. Den finnes på begge sider av Andesfjellene, fra 23° sør til 55° sør.
Grå pampasrev trives på sletteland, pampa, ørken og i lavereliggende fjellskråninger i utbredelsesområdet.
Atferd og matvaner
Grå pampasrev er nattaktiv og danner par og små grupper. Alfaparet tillater av og tl andre tisper på territoriet. I såfall vil den subdominante tispa hjelpe alfaparet med stellet av deres valper. Territoriet opprettholdes året rundt, men dyra ser ut til å være solitære på vinteren.
Grå pampasrev er altetende og dietten varierer gjennom året, avhengig av sesong. Den foretrekker kanin og fugler, men spiser også frukt, bær, frø, insekter, små pattedyr, skorpioner, firfisler, frosk og egg. Likeledes spiser den kadavere, som sammen med gnagere og armadillo ser ut til å være den viktigste proteinkilden vinterstid.
Reproduksjon og levetid
Studier gjort av grå pampasrev i Patagonia antyder at den er monogam. Selv om alfaparet kan tillate ei annen tispe inn på territoriet, parer ikke denne seg. Paringstiden er i august-september. Valpene fødes i oktober-november, etter at tispa har gått drektig i ca. 53-60 dager. Kullet består som regel av 2-6 valper som blir født i beskyttelse av et hi. Valpene begynner å forlate hiet sammen med mora i 4-6 ukers alderen. I løpet av januar vil de være store nok til å jakte på små pattedyr alene. De blir kjønnsmodne da de er omkring 1 år gamle.
Både hannen og tispe er aktive i valpestellet, av og til også ei subdominant tispe. I den første tiden etter at valpene er født er det hannen som bringer mat.
Det er ikke kjent for lang levetid denne reven har i vill tilstand.
Referanser
- ^ Wozencraft, W.C. (2005). "Order Carnivora". In Wilson, D.E.; Reeder, D.M. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494.
- ^ Lucherini, M. 2016. Lycalopex griseus (errata version published in 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T6927A111975602. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T6927A86440397.en. Downloaded on 29 March 2018.
- ^ a b Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
- ^ Perini FA, Russo CAM and Schrago CG (2010) The evolution of South American endemic canids: A history of rapid diversification and morphological parallelism. J Evol Biol 23:311-322.
Kilder
Eksterne lenker
Autoritetsdata
