Gjellebeinet oppsto hos primitive beinfisker og har mange utforminger gjennom fossilhistorien. I moderne fisker er cleithrum et stort ben som strekker seg oppover fra basis av brystfinnen og fester hele gjellesystemet og finnestrukturen til kraniet ovenfor gjellene. Beinet danner også den bakre kant av gjellekammeret.[2] Denne knokkelen er lett å kjenne igjen, og kan ha årringer og har vitenskapelig blitt brukt for å bestemme alderen på fiskene.[3]
Utvikling av skulder hos firbeinte virveldyr
Hos tidlige kjøttfinnefisker fyllet gjellebeinet samme funksjon som hos moderne strålefinnefisker. Det samme gjelder de nålevende kvastfinne- og lungefiskartene. Etter hvert som brytsfinnene ble viktigere som framdriftsorgan hos forløperne til amfibiene, ble foreankring for brystfinnenen den viktigste funksjonen. Hos Tiktaalik hadde gjellebeinet løsnet fra bakkanten av skalletaket og er med å danne et skulderbelte som forankrer framfinnene til ryggraden. Samtidig gav det Tiktaalik en hals og et hode som kunne bevege seg mer uavhengig av kroppen.[4] Hos de tidlige panserpaddene ble gjellebein/kragebein-komplekset helt fritt fra hodeskallen. Funksjonen som støtte for frambeina ble etter hvert forsterket av flere bein, og gjellbeinet ble mer eller mindre tilbakedannet hos urrepltilene.[5]
^«The fish glossary». University of Wisconsin Sea Grant Institute. Arkivert fra originalenBruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp).«Arkivert kopi». Archived from the original on 13. mars 2011. Besøkt 6. januar 2017.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^Shubin & al. (2015). «Origin of Tetrapod neck and Shoulder». I Dial, K.P., Shibin, N. & Brainerd, E.L. Great Transformations in Vertebrate Evolution (1. utg.). Chicago: University of Chicago Press. s. 72.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
