«Bibliotekaren», laget omkring 1566.«Vertumnus», et portrett av Rudolf II.
Giuseppe Arcimboldo (også stavet Arcimboldi; født 1527 i Milano, Italia, død 11. juli1593 samme sted) var en italiensk arkitekt, ingeniør og maler som er mest kjent for å ha malt fantasifulle «portretter» bygd opp av objekter som frukt, grønnsaker, blomster, fisk og bøker. Han malte gjenstandene arrangert som stillebener slik at de formet hoder som i et fikserbilde. Delene er symbolske for helheten. «Il Bibliotecario» er eksempelvis bygget opp av bøker, og «Flora» av blomster. På denne måten har han bygget opp serien Årstidene og serien Elementene. Arcimboldo var et renessansemenneske som like gjerne egnet seg til skulptur, vitenskap, arkitektur og klesformgiving, som til maleri. I 1562 ble han hoffportrettøren til den tysk-romerske keiseren Maximilian II og senere også til hans sønn Rudolf II.
Biografi
Arcimboldo ble født i Milano, som sønn av en maler som jobbet ved Duomo di Milano. Han er kjent som formgiver av serien Historier av Katarina av Alexandria, glassmaleriene i Duomo. I 1556 arbeidet han med Giuseppe Meda i utførelsen av freskene i Monza-katedralen.
I 1562 ble han hoffportrettisten til Maximilian II i Habsburghoffet i Wien, og senere, til sønnen Rudolf II ved hoffet i Praha. Begge skal ha likt Arcimboldos usedvanlige portretter.
Han var også hoffdekoratør, kostymedesigner og kunstekspert. Hans stil, tidlig pre-surrealistisk portrettskildring, ble mye kopiert av hans samtidige, noe som gjorde det vanskelig til tider å skjelne hans verk fra etterlignere. Arcimboldos verk har blitt alt annet enn glemt.
Mange av hans verker ble stjålet fra Rudolf IIs samlinger av svenske plyndrere i Praha i 1648 under tredveårskrigen, etter en ordre fra Christina av Sverige.
