Han var sønn av en adelig og lærd jurist, og ble jesuitt i en alder av 20 år. Hans beste fag var matematikken. Etter at han var blitt presteviet i Roma av kardinalRoberto Bellarmino seilte han og 44 andre jesuitter til Det fjerne østens misjoner. Etter et kort opphold i Goa kom han til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[2]
Han var i Macao da nederlandske tropper forsøkte å innta denne portugisiske kolonien i 1622. Han instruerte da befolkningen om bruken av artilleri, og bidro således til at nederlenderne ble slått tilbake.
Denne innsaten førte til at han og andre jesuitter ble etterspurt av Wanli-keiseren i Beijing, som hadde problemer med inntrengere langs landets nordgrense. I 1631 ble han bedt av den nye keiser, Chongzhen-keiseren, bad ham om å bidra sammen med pater Johann Adam Schall von Bell til forbedringen av den kinesiske kalender. Da han få år etter døde, var mange kinesiske embedsmenn tilstede under begravelsen på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing. Chongzhenkalenderen ble ikke ferdig før seks år etter hans død.
Han etterlot seg en rekke verker om astronomiske og teologiske spørsmål.
^Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260
Litteratur
L. Carrington Goodrich & Chao-Ying Fang (red.): Dictionary of Ming Biography, 2 bd., New York/London: Columbia University Press 1976
