PROFILBARU.COM

Gezer, eller Tel Gezer, (hebraisk: גֶּזֶר‬; i den norske bibeloversettelsen: Geser^[1]) er et arkeologisk sted ved foten av Judeafjellene på grensen til Sjefela-regionen halvveis mellom Jerusalem og Tel-Aviv i Israel. Stedet er nå en israelsk nasjonalpark. I Den hebraiske bibelen blir Gezer særlig nevnt i sammenheng med Josva og Salomo.

I nærheten av Gezer ligger den israelske kibbutzen med samme navn, grunnlagt i 1945.^[2]

Gezer ble en befestet kanaaneisk bystat i den første halvdelen av det 2. årtusen f.Kr.. Byen ble senere ødelagt av brann og gjenoppbygget. Amarnabrevene nevner at Gezer-kongene sverget troskap til den egyptiske farao. Byen var strategisk viktig fordi den lå ved et knutepunkt på den gamle handelsveien langs kysten som forbandt Egypt med Syria, Anatolia og Mesopotamia, samt veien fra kysten via Ajjalon-dalen til Jerusalem og Jeriko.

Gezer i Bibelen

Gezer er oppført i Josvas bok som en levittisk by, en av ti som ble tildelt ætten kehatittene (Josva 21).

Den bibelske historien om israelittenes erobring av Kanaan under ledelse av Josva nevner en Horam, konge i Gezer (Josva 10:33) som hadde gått for å hjelpe sine landsmenn i Lakisj, hvor han møtte sin død.

Ifølge Den hebraiske bibelen, den eneste kilden for denne hendelsen, fant en hærferd mot Gezer sted i det 10. århundre f.Kr. Da ble byen erobret og brent av en ikke navngitt egyptisk farao, identifisert av noen som Siamun eller Sjesjonk I, under hans militære kampanje i Palestina. Denne anonyme egyptiske farao ga deretter byen til kong Salomo som medgift for sin datter. Salomo gjenoppbygde Gezer og befolket den:

Farao, kongen i Egypt, hadde gjort en hærferd og tatt Geser. Han hadde brent byen og drept kanaaneerne som bodde der. Siden hadde han gitt byen i medgift til sin datter, som ble gift med Salomo. Salomo bygde Geser opp igjen […]
1. Kongebok 9

Historie

Bronsealder

Tidlig bronsealder

Innbyggerne i den første bosetningen i Gezer, i slutten av 4. årtusen f.Kr., bodde i store, utskårne huler. I den tidlige bronsealderen fantes en ubefestet bosetning på høyden. Denne ble ødelagt i midten av det 3. årtusen f.Kr., og forlatt i flere hundre år.^[3]

Midtre bronsealder

I den midtre bronsealderen (første halvdel av 2. årtusen f.Kr.) ble Gezer en viktig by, godt befestet^[3] og med et stort kultsted.

Denne kanaaneiske byen ble ødelagt i en brann, antagelig i kjølvannet av et felttog i regi av den egyptiske farao Thutmosis III (hersket 1479–1425 f.Kr.). Den eldste kjente historiske referansen til byen finnes på en inskripsjon over erobrede steder i Thutmosis' tempel i Karnak.

Amarnabrevene, som dateres til det 14. århundre f.Kr., inneholder ti brev fra Gezers konger som sverger lojalitet overfor den egyptiske farao. Bystaten Gezer (kalt Gazru på akkadisk) ble styrt av fire ledere i løpet av den 20-årige perioden som dekkes av Amarnabrevene. Oppdagelsen av flere keramikkgjenstander, et skrin med sylindersegl og en stor skarabé med kartusj av farao Amenhotep III, vitner for eksistensen av en by på Gezers sted i det 14. århundre f.Kr. – en som tilsynelatende ble ødelagt i det århundre – og antyder at byen var bebodd av kanaanitter med sterke bånd til Egypt.

Befestinger

Rundt Gezerhøyden ble det bygget en massiv steinmur og flere tårn, beskyttet av en fem meter høy jordvoll. Byporten av tre, nær det sørvestlige hjørnet av muren, ble forsterket av to tårn.

Kultsted med reiste steiner

Kultiske gjenstander som ble funnet på stedet inkluderte en rekke med ti store stående steiner, kjent som menhir, orientert nord-sør. Den høyeste av disse var 3 meter, med en alterliknende struktur i midten og et stort firkantet steinbasseng. Hensikten med disse megalittene diskuteres fortsatt, men stedet kan ha vært en kanaanittisk helligdom.^[4]

Sen bronsealder

I den sene bronsealderen (andre halvdel av 2. årtusen f.Kr.) ble en ny forsvarsmur, fire meter tykk, bygget. I det 14. århundre f.Kr. ble det bygget et palass på den vestre delen av høyden. Mot slutten av bronsealderen hadde gikk byen i en nedgangsperiode og befolkningen ble mindre. Gezer er nevnt på seiersstelen til Merneptah, datert til slutten av det 13. århundre f.Kr.

Jernalder

I det 12.–11. århundre f.Kr. ble en stor bygning med mange rom og borggårder bygd på høyden. Håndkverner og korn av hvete er blitt funnet blant steinrestene, noe som tyder på at det fantes kornlager på stedet. Befolkningen var av blandet filistinsk og kanaanittisk opprinnelse.

Tiglat-Pileser III og den nyassyriske perioden

Den nyassyriske kongen Tiglat-Pileser III satte Gezer under beleiring i årene mellom 734 og 732 f.Kr. En referanse til Gezer dukker opp på et kileskrift-relieff fra Tiglat-Pileser III's kongelige palass i Nimrod, datert til det 8. århundre f.Kr.^[5]

Hellenistisk tid

I løpet av den hellenistiske perioden ble Gezer befestet av makkabeerne, og styrt av det uavhengige jødiske hasmoneiske dynastiet.

Post-hellenistisk tid

Gezer var lite befolket i den romerske og senere perioder, siden andre regionale sentere overtok dens plass.

Arkeologiske undersøkelser

Utgravningshistorie

Gezer ble først identifisert i 1871 av den franske arkeologen Charles Simon Clermont-Ganneau. Dette ble etterfulgt av utgravninger tidlig i det 20. århundre av den irske arkeologen R. A. S. Macalister på vegne av Palestine Exploration Fund. Deretter fulgte utgravninger av en felles ekspedisjon fra Hebrew Union College Biblical and Archaeological School i Jerusalem og Harvard Semitic Museum i perioden 1964–1976, og deretter team fra University of Arizona i 1984 og 1990. Siden har utgravingene blitt videreført av team fra Southwestern Baptist Theological Seminary (Fort Worth i USA) og Moskau Institute for Archaeology ved New Orleans Baptist Theological Seminary.^[6]

Arkeologiske funn

Et av de mest kjente funnene er Gezer-kalenderen. Dette er en liten kalksteinstavle som inneholder en tekst som ser ut til å være enten en skolegutts minneøvelser eller noe som er laget for å hjelpe innkreving av skatter fra bønder. En annen mulighet er at teksten var en populær folkesang eller barnesang, og som lister opp årets måneder i forhold til landbrukssesongene. Det har vist seg å være et verdifullt funn, siden den gir informasjon til moderne forskere om gammel skrift og språk fra Midtøsten, samt landbrukssesongene.

Et annet kjent funn er en 29 meter dyp og 67 meter lang vanntunnel som fører ned til en kilde.^[5]

I 1957 identifiserte Yigael Yadin en vegg og port til å være fra Salomos tid. Disse hadde meget lik konstruksjon som gjenstander utgravet i Megiddo og Hasor.^[7]

13 grensesteiner har blitt funnet på stedet. Disse stammer antagelig fra det 1. århundre f.Kr.

Referanser

^ Navn i Bibelen. [Oslo]: Det Norske bibelselskap. 1983. s. 167.
^ Groth, Bente (29. november 2015). «Gezer». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. februar 2018.
^ ^a ^b «Gezer | Jewish Virtual Library». 18. mai 2015. Arkivert fra originalen 18. mai 2015. Besøkt 21. februar 2018.
^ «Gezer». 8. februar 2015. Arkivert fra originalen 8. februar 2015. Besøkt 22. februar 2018.
^ ^a ^b Groth, Bente (29. november 2015). «Gezer». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. februar 2018.
^ «The History of Excavations at Tel Gezer». Ancient History Encyclopedia. Besøkt 21. februar 2018.
^ «Gezer | ancient city, Israel». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 26. februar 2018.