Gertrud Bäumer (1873–1954) var en tysk kvinnesaksforkjemper og politiker (DDP, CDU). Hun var medlem av den forfatningsgivende nasjonalforsamling i Weimar i 1919 og deretter av Riksdagen til 1932. I 1920 ble hun den første kvinne til å inneha et så høytstående embete som ministerialråd i Tyskland. Bäumer var i en årrekke leder av Bund Deutscher Frauenvereine, en paraplyorganisasjon for den borgerlige kvinnebevegelsen. Hennes kvinnepolitikk innebar at kvinner skulle styrkes i det hun mente var spesifikke kvinnelige oppgaver, og hun var i utgangspunktet skeptisk til innføring av stemmerett for kvinner.
Biografi
Bakgrunn og tidlige år
Bäumer ble født i Hohenlimburg, i dag en bydel av Hagen, i det daværende Westfalen. Hennes far var prest i Den reformerte kirke. Da hun var tre år gammel flyttet familien til Pommern, der faren ble skoleinspektør. Etter farens tidlige død, kom familien i økonomiske vanskeligheter. Det førte til at hun tidlig viste tegn til ønsket om å stå økonomisk uavhengig. Etter å ha avsluttet den høyere pikeskole (Höhere Töchterschule) i Magdeburg, gikk hun på lærerseminar samme sted.[8][9]
Bäumer var høsten 1892 lærer i Kamen i Westfalen, og flyttet deretter til Magdeburg. I Magdeburg ble hun som kvinne utelukket fra lærerforeningen. Hun etablerte deretter i 1896 Magdeburg lærerforening for kvinner. I Magdeburg ble hun kjent med Helene Lange, leder av den borgerlige kvinnebevegelsen. I denne perioden kom hun også inn i kretsen til Friedrich Naumann, som fikk stor innflytelse på Bäumers politiske liv.[8][10][11][9]
Fra 1898 til 1904 var Bäumer gjestende student ved forelesningene i daværende Friedrich-Wilhelms-Universität i Berlin. Bäumer og Lange ble samboere i 1900, og deres forhold varte helt til Langes død i 1930.[9] Sammen med Lange utga hun fra 1901 fembindsverket Kvinnebevegelsens håndbok (Handbuch der Frauenbewegung). I 1904 tok hun doktorgraden på Johann Wolfgang von Goethes skuespill Satyros oder Der vergötterte Waldteufel.[10][8][11][12]
Bäumer som lærer i Kamen.Ledelsen i den første tyske kvinnekongressen i Berlin i 1912. Bäumer sittende i midten.
Et borgerlig kvinneideal
Bäumer fremsto i sin samtid som en av de førende personligheter i kvinnebevegelsen i Tyskland, og det på tvers av konfesjonsgrensene. Hun og Lange målbar et borgerlig kvinneideal. Det var basert på ideen om at kvinner ikke skulle å prøve å gjøre det samme som mannen, men at de skulle styrke sin stilling i de spesifikke kvinnelige oppgaver, som morsrollen, oppdragelse av barna og ledelsen av familien. I disse områdene skulle de også gå inn i politikken. Dette tankegods medførte også at de to kvinnene i starten var skeptiske til stemmerett for kvinner.[13][10]
Hun var i perioden 1907 til 1912 redaktør i tidsskriftet Neue Bahnen, organet til Allgemeiner Deutscher Frauenverein. Fra 1910 til 1919 var hun leder og fra 1919 til 1933 nestleder av Bund Deutscher Frauenvereine (BDF). Under første verdenskrig organiserte hun foreningen Den nasjonale kvinnehjelpen (Nationaler Frauendienst) til hjelp for krigsofre. Hun ble sammen med Lange utgiver av tidsskriftet Die Frau, som senere ble organ for BDF.[10]
Virksomhet i politikk og embetsverk
Baümer i 1927.
Bäumer var fra 1916 til 1920 leder av Det sosialpedagogiske institutt i Hamburg. Hun ble ved valget i 1919 valgt som medlem av Riksdagen for DDP. Hun var fra 1918 til 1930 nestleder i partiet. Fra 1930 til 1932 representerte hun Deutsche Staatspartei. Da Tyskland ble medlem av Folkeforbundet, ble hun landets representant i kommisjonen for sosiale og humanitære spørsmål. Hun benyttet sine kontakter i kvinnebevegelsen fra før krigen, til å løfte sitt lands anseelse.[10][9]
I 1920 ble Bäumer utnevnt som Tysklands første kvinnelige ministerialråd i innenriksdepartementets kulturpolitiske avdeling, med ansvar for skole og ungdom. Det dreide seg om en stilling i det høyere embetsverk i den tyske forvaltningen. Hun ble i stillingen til hun ble avsatt etter nazistenes maktovertakelse i 1933. [14]
Bäumers forhold til antisemittismen fremsto som ambivalent. Hun var i 1919 medlem av Foreningen til vern mot antisemittismen (Verein zur Abwehr des Antisemitismus), men gikk senere inn for en sammenslåing av sitt eget parti og det antisemittsk pregede Jungdeutschen Orden. Ifølge Theodor Heuss gikk hun lidenskapelig mot nasjonalsosialistenes fullmaktslov.[9]
Forholdet til nasjonalsosialismen
Etter å ha mistet sin stilling i departementet, trakk hun seg tilbake til Schloss Gießmannsdorf i Schlesien. Der bodde hun sammen med sin nye livsledsager Gertrud von Sanden (1881–1940). Hun skrev artikler og nesten hver år en bok. Ellers tjente hun til sitt livsopphold med foredrags- og opplesningsvirksomhet.[10][12][9] I Schlesien pleide hun omgang med blant andre Theodor Heuss, Elly Heuss-Knapp og Hermann Höpker-Aschoff.[9]
Bäumers romaner kunne dels oppfattes som kritikk mot nasjonalsosialismen, dels som forenlige med den nasjonalsosialistiske propagandaen. Hun nærmet seg den nasjonalsosialistiske kvinnepolitikken, og aksepterte visse völkisch-romantiske synspunkter. Bäumer talte blant annet om «kvinnens ansvar for den biologiske verdighets vekst og fall», og i 1930 karakteriserte hun i et brev, en «ensidig asfalt-demokratisk jødeatmosfære» i det liberale partiet.[15] Da hun var en kjent intellektuell, ønsket nasjonalsosialistene å beholde henne i offentligheten. En rekke venner fra Weimarrepublikken hindret også at hun ble forfulgt under nasjonalsosialismen. Hun fikk fortsette som redaktør av tidsskriftet Die Frau til 1942, selv om hun i 1937 ble utvist fra forfatterforeningen[16]Reichsschrifttumskammer, en avdeling av Reichskulturkammer.[10][12][9]
Etter andre verdenskrig ble Bäumer sterkt kritisert for sin holdning under nasjonalsosialismen. Hun ble av historikeren Angelika Schaser (f. 1956) vurdert ikke som overbevist aktivist, slik som medlemmene av gruppen bak 20. juli-attentatet, men heller ikke som aktiv nasjonalsosialist.[17]
Etter flukten fra Schlesien bosatte Bäumer seg i Bamberg og engasjerte seg i gjenoppbyggingen av landet i de vestlige okkupasjonssonene. I 1946 flyttet hun til Bad Godesberg og utga tidsskriftet Der neue Weg der deutschen Frau (Den nye vei for den tyske kvinne). Hun meldte seg i 1948 inn i CDU.[10]
Yrkesskolen Gertrud-Bäumer-Berufskolleg (Märkischer Kreis) i Nordrhein-Westfalen gir utdannelse med hovedvekt på helse, sosial, ernæring og omsorg og hygiene.[20] En rekke andre skoler i Tyskland er oppkalt etter Bäumer. Også veier, blant annet i Hannover bærer Bäumers navn.[21]
^«Internet-Portal 'Westfälische Geschichte'». www.lwl.org (på tysk). 25. mars 2014. Besøkt 20. juni 2023. «Sie liebäugelte mit konservativen und nationalistischen Gruppierungen, sprach von der Verantwortung der Frauen "für den Aufstieg und Verfall der biologischen Wertigkeit" und beklagte sich im August 1930 in einem Brief darüber, daß in der liberalen Partei eine "einseitig asphalt-demokratische Judenatmosphäre" herrsche.»
^Harald S. Næss: Knut Hamsuns brev. 6 : 1934-1950, side 187. Gyldendal 2000.
^Luise F. Pusch (2022). «Gertrud Bäumer». www.fembio.org (på tysk). Besøkt 19. juni 2023. «weder überzeugend zur Aktivistin der Gruppe des 20. Juli stilisiert werden, noch trifft die Bezeichnung ‚aktive Nationalsozialistin»
^Hans-Jürgen Mende: Lexikon Berliner Begräbnisstätten. Pharus-Plan, Berlin 2018, ISBN 978-3-86514-206-1. s. 483.
.jpg)
_Helene_Lange.jpg)
