George John Mitchell (født 20. august1933 i Waterville i Maine i USA) er en amerikansk politiker og jurist. Han var demokratenes leder i USAs senat 1989–1995. Ettersom demokratene var i majoritet hele denne perioden, var han majoritetsleder like lenge som han ledet den demokratiske gruppen.
Liv og virke
Bakgrunn
Faren, som også het George John Mitchell, var arbeider, og moren Mary Saad var en innvandrer fra Libanon. Mitchell avla i 1954 grunneksamen ved Bowdoin College. Han avla så i 1961 juristeksamen ved Georgetown University Law Center.
Politikk
Mitchell var demokratenes kandidat i guvernørvalget i 1974 i Maine. Han tapte valget mot James B. Longley; for første gang i delstatens historie fikk Maine dermed en partipolitisk ubundet guvernør.
Mitchell var dommer i en føderal domstol 1979–1980. Han tiltrådte den 17. mai 1980 som senator for Maine, etter at Edmund Muskie var blitt USAs utenriksminister. Mitchell ble i 1982 valgt til en hel mandatperiode, ble gjenvalgt 1988, men stilte ikke til gjenvalg i 1994.
Mitchell ble også utnevnt av Clinton til å lede gruppen som utarbeidet rapporten om konflikten mellom Israel og Palestina i begynnelsen av Andre intifada. Rapporten ble fremlagt 30. april 2001 og fikk navnet Mitchellrapporten.
Den 22. januar 2009 ble han av den nyvalgte president Barack Obama utpekt som spesialrådgiver for Midtøsten.[6] Han var så med på å forberede de gjenopptatte fredssamtaler i september 2010.[7] Han ledet også den amerikanske delegasjon til Palestine Investment Conference i juni 2010.[8][9] President Obama kunngjorde den 13. mai 2011 Mitchells fratreden fra vervet fra 20. mai 2011.[10][11]
I 2015 utgav han sine memoarer, The Negotiator.
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som George Mitchell, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Mitchell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019266, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
