Ebers stammet fra det berlinske jødiske storborgerskap.[trenger referanse] Begge foreldre var konvertert til kristendommen. Georg ble av sin mor sendt til Keilhau ved Rudolstadt til en oppdragelsesanstalt for gutter. Ettersom man der ikke kunne avlegge Abitur, gikk han fra 1852 på gymnasiet i Cottbus. På grunn av en forbindelse han hadde til en skuespillerinne måtte han forlate gymnaset og fikk ikke tatt Abitur før i 1857 i Quedlinburg.[11]
Ebers var 1870-89 full professor i Leipzig. Han har gitt navn til den såkalte Papyrus Ebers, som han kom over under reiser i Egypt og Nubia. Ebers kjøpte papyrusrullen i Egypt i 1872 av en araber som påstod seg å ha funnet den mellom knærne på en mumie fra nekropolen utenfor byen Teben.
Man anser at Papyrus Ebers er fra omkring 1550 f.Kr.[trenger referanse]
Av Ebers vitenskapelige arbeider er Ägypten und die Bücher Moses (2 bind, 1868), Sinnbildliches. Die koptische Kunst (1892), Antike Portraits. Die hellenistische Bildnisse aus dem Fajjûm (1893), samt en monografi om hans lærer Karl Richard Lepsius (1885). Blant populærvitenskaplige arbeider var Durch Gosen zum Sinai (2. opplag 1889), Aegypten in Bild und Wort (2. opplag, to bind 1879).
Ebers skrev flere romaner med handling som utspilte seg i oldtidens Egypt. Eine ägyptische Königstochter, publisert 1864, fikk stor popularitet.[trenger referanse] Blant hans andre verk i samme sjanger var Uarda (3 band, 1877), Homo sum (1878), Der Kaiser (2 bind, 1881) og Kleopatra (1894). Ebers valgtee også ember fra den tyske historie, som Die Frau Bürgmeisterin (1882), Ein Wort (1882). Hans Gesammelte Werke ble utgitt 1893-97 i 32 bind.
^abcdefghijklmnoBiographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 86-99, oppført som Ebers, Georg, bind 3, besøkt 28. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
^abProleksis Encyclopedia, oppført som Georg Moritz Ebers, Proleksis enciklopedija-ID 19083[Hentet fra Wikidata]