Geologisk sett hører Galdhøpiggen til Den kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjellkjeder i det sydlige Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen. Det var i istidene at fjellet fikk sin nåværende form, ettersom den var dekket av isbreer. Noen geologer har nå gått vekk i fra teorien om at de høyeste toppene i Norge sto opp av isen som nunataker.
Selv om Galdhøpiggen er landets høyeste fjell er det langt fra det mest ruvende fjellet vi har. Før nøyaktige høydemålinger kom på plass, ble andre topper som f.eks. Snøhetta (2 286 moh.) og Knutsholstinden (2 341 moh.) regnet for å være høyere.[4]
Galdhøpiggen ble besteget første gang i 1850 av gårdbruker Steinar Sulheim, kirkesanger Ingebrigt N. Flotten og lærer Lars Arnesen, alle fra Lom.[7] I 1932 kjørte racerbilisten Erik Cederwall-Larsen til toppen i en Austin Sevenmontert med belter.[8][9][10]
Adkomst
De vanligste rutene til toppen er fra Spiterstulen (1 104 moh.) og fra Juvasshytta (1 841 moh.) (krysser Styggebreen). Ruten fra Juvasshytta tar om lag tre timer opp (med ca. 45 minutter med forberedelser for kryssing av Styggebreen, én time på toppen og omtrent to timer ned.[11] Å kjøre til Juvasshytta tar om lag 40 minutter fra Lom sentrum (15 minutter langs fylkesvei 55 og så 20 – 25 minutter opp bomveien til Juvasshytta.[11]) Dette er Norges høystliggende bilvei.[11] Det finnes også bussturer fra Lom med Innlandstrafikk.
Selv om ruten fra Juvasshytta krever kryssing av Styggebreen er denne ruten den korteste til toppen. Turen fra Spiterstulen er lengre og tar ca. fem timer opp og tre timer ned.[12] Her stiger man ca. 1400 høydemeter fra start til toppen. Ruten krever ikke kryssing av isbre eller klatring og gjennomføres uten guide.
I dag står det en steinhytte på toppen av Galdhøpiggen, den fjerde i rekken (de tre første ble tatt av uvær).[11] Her er det om sommeren en liten kiosk.
^Galdhøpiggens referansesadel ligger på vannskillet mellom Østersjøen og Kvitsjøen, nærmere bestemt ved Kenskijslepen øst for innsjøen Onega. Sadelpunktet ligger mellom elvene Tsjerevskij i vest og Vinela i øst.
^Nesje, Atle; Pilø, Lars Holger; Finstad, Espen; Solli, Brit; Wangen, Vivian; Ødegård, Rune Strand; Isaksen, Ketil; Støren, Eivind N.; Bakke, Dag Inge; Andreassen, Liss M (30. november 2011). «The climatic significance of artefacts related to prehistoric reindeer hunting exposed at melting ice patches in southern Norway». The Holocene. 22 (4): 485–496. doi:10.1177/0959683611425552.
^Ødegård, Rune Strand; Nesje, Atle; Isaksen, Ketil; Andreassen, Liss Marie; Eiken, Trond; Schwikowski, Margit; Uglietti, Chiara (2. januar 2017). «Climate change threatens archaeologically significant ice patches: insights into their age, internal structure, mass balance and climate sensitivity». The Cryosphere. 11 (1): 17–32. doi:10.5194/tc-11-17-2017.
