Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Det er plantet betydelige mengder med leskog flere steder. Frøya er relativt flat, hvor den høyeste toppen er Besselvassheia (76 moh). Frøya kommune er enorm i utstrekning, dersom en regner med de enorme havområdene innenfor kommunegrensene. Dersom en bare regner landområder, er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av til sammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. En del av den store hjortestammen på Hitra har utvandret til Frøya. Den har etablert seg som en liten, men levedyktig stamme som det nå drives jakt på, om enn i mer beskjeden målestokk enn i nabokommunen.
Froan har det største sammenhengende havområdet fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979, og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. I tillegg kommer et 80 km² område sørøst for naturreservatet fredet som landskapsvernområde. Området har et rikt fugleliv med et lavt antall hekkende arter, rundt 50, men med et enormt antall av hver art. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 % av bestanden i Norge, og med et par små unntak er området det sørligste området for denne artens hekkeområde. Området er dessuten kjerneområdet for selarten havert. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året.
Tettstedet Sistranda ligger øst på hovedøya og er det kommunale sentrumsområdet med offentlige kontorer, skoler og et variert tilbud innenfor handels- og servicenæringene. Størstedelen av befolkningen bor langs sørøstkysten på hovedøya særlig konsentrert til strekningen fra Flatval i sør, videre østover til Hammarvika og Sistranda og nordover til Nesset. Ellers ligger bosetningen nær sjøen. Flere av fiskeværene rundt hovedøya er avfolket, som Vågsvær, Halten og Inntian, mens andre har en svært liten befolkning som Bogøy, Sauøy og Gjæsingen, mens de største øysamfunnene Sula, Mausund og Sørburøy har en større befolkning. Øya Uttian som ligger øst for fast-Frøya, fikk bruforbindelse til hovedøya i 1973, noe som bidro til å stanse fraflytningen. Det samme gjaldt veiforbindelsen utover til Norddyrøya og Sørdyrøya.
Frøya kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret 18. desember 1986 og 13. mars året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse utlyst i februar 1986 skaffet til veie motivet. "Beinkroker", laget av S. Hogstad fra Kolsås, vant. Våpenet er tegnet av lektor Einar H. Skjervold fra Trondheim. Motivet er tre skråstilte sølv angler mot en blå bakgrunn, noe som viser til at fiskerinæringene er og har vært den viktigste næringa i kommunen.
1. januar 1906 ble kommunen delt i Sør- og Nord-Frøya kommuner med henholdsvis 2 091 og 3 972 innbyggere. På 30-tallet ble det vurdert å skille ut Sula, Mausund og Froan som egen kommune fra Nord-Frøya og en brukte de lange avstandene som argument for planen som ikke møtte velvilje i Kommunaldepartementet. 1. januar 1964 ble de to Frøya-kommunene igjen slått sammen. I sør var det da 2 208 innbyggere, i nord 4 348 slik at den nye storkommunen fikk et innbyggertall på totalt 6 556 ved opprettelsen.
Av Frøyas rundt 5 000 innbyggere er seks milliardærer på oppdrettsnæring, deriblant Gustav Witzøe; og ti % av innbyggerne kommer fra Litauen.[6]
Frøya har tradisjonelt være en sterk kommune for Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Kommunestyret har hatt vekslende flertall siden kommunesammenslåingen i 1964, selv om Arbeiderpartiet har sittet ved makten lengst. Etter kommunestyrevalget 2011 ble det etablert et samarbeid mellom Ap og Høyre, der Ap fikk ordfører og H varaordfører. Samarbeidet ble videreført i 2015. I 2019 overtok Høyre ordførervervet. I 2023 ble Høyre største parti.
I statuttene for prisen heter det blant annet at prisvinneren skal ha arbeidet i lang tid med kulturarbeid, ha nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet, være allsidig og delta i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv. Den er utdelt siden 1980 med varierende intervaller, siden 2004 annethvert år.[9]
Tildelingskriterier
Kulturprisen skal tildeles til en person som fyller følgende kriterier:[10]
Prisvinneren har arbeidet i lang tid med kulturarbeid
Prisvinneren har nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet i kommunen.
Prisvinneren har i lang tid vært en stor pådriver og motivator for kulturarbeidet i kommunen.
Prisvinneren er allsidig og deltar i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv.
Prisvinneren har tilført kommunens innbyggere mye kunnskaper og gode opplevelser omkring sitt emne/fag innen kulturen, og på denne måten hatt stor betydning for sine sambygdinger.
Prisvinneren må oppfylle minst ett av punktene i statuttene.
Tradisjonelt måtte frøyværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter, i tillegg til kirkelig stoff. Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen inkluderer Frøya i sitt dekningsområde.
I 1973 ble lokalavisa Frøyavisa etablert som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ønsket avisa i nabokommunen Hitra, Hitra-Nytt, å etablere en felles avis for regionen, men aksjonærene i Frøyavisa avviste dette, ettersom avisproduksjonen ville bli flyttet ut av kommunen. Hitra-Nytt endret deretter navn til Hitra-Frøya og inkluderte fra 1985 Frøya i dekningsområdet, foruten at utgivelsesfrekvensen økte til to utgaver i uka. I 1988 var Frøyavisa utkonkurrert, og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Avisa har avdelingskontor med journalist i kommunesenteret Sistranda.
Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Frøya, og kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fiske, havbruk og fiskeforedling er fremdeles den dominerende næringsveien i kommunen.
Frøya Fiskeindustri var lenge en hjørnesteinsbedrift inntil foredlingsbedriften ble flagget ut til Polen i 2003. En annen bedrift i samme bransje, Salmar økte på samme tidspunkt sin foredlingsvirksomhet kraftig og overtok mange av de ansatte i Frøya Fiskeindustri.
Frøya og nabokommunen Hitra står sammen for 20 % av all lakseslakting i Norge, og bidrar med over 40 % av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.
Det er bussforbindelse til Kystekspressen som har avgang fra Sandstad på Hitra tre ganger daglig til Trondheim og Kristiansund, men færre avganger i helgene. Medregnet buss Sistranda – Sandstad tar det litt over to og en halv time til Trondheim, og omtrent det samme til Kristiansund.
Det går lokalbåt til øyene Sula og Mausund flere ganger daglig, og noe sjeldnere til Froan. Reisen til Sula tar om lag én time. Den 3. mai2006 åpnet fergeforbindelse fra Dyrøya på fast-Frøya til Mausund, Bogøy og Sula.
