Nærøysund er en kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag fylke som ble opprettet 1. januar 2020 ved sammenslutningen av Vikna og Nærøy kommuner.[5]
Nærøysund har over 10 000 innbyggere og omfatter områdene på begge sider av Indre Foldafjord og ut til Viknaøyene og det åpne havstykket Folda. Hovedfarleden langs kysten går gjennom Nærøysundet. Det historiske handels- og kirkestedet på Nærøya er oppkalt etter den norrøne havguden Njord. Kommunens administrasjon er delt mellom byene Rørvik og Kolvereid, som har henholdsvis 3 651og 1 728 innbyggere. Kolvereid er Norges minste by.
Nærøysund er landets største havbrukskommune og en stor fiskerikommune med sjømatbedrifter som til sammen omsetter for over 6 milliarder kroner. Rørvik er Trøndelagskystens største fiskerihavn med 15 000 skipsanløp i året. Det finnes rederier, leverandørindustri og faghandel for fiskeriene og havbruket. Ytre Namdal videregående skole på Rørvik har fagtilbud innen blant annet fiske og sjøfart samt en maritim fagskole. Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Jordbruket er en viktig næringsvei i hele kommunen med Trøndelags tredje største melkeproduksjon. Val videregående skole driver opplæring og oppdragsforskning innen jordbruk og havbruk.
Vinterskreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten etter lofotfisket. Fiskerbøndene i de ytre strøkene drev vekselbruk mellom fiskeri og jordbruk. Handel, tresliperi og båtbyggeri har også vært viktige næringsveier. Indre Foldafjord har også vært brukt til utskipning av kobbermalm fra Indre Namdalen. Oppløyvassdraget er utbygd for vannkraft, og det drives vindkraftproduksjon på Ytre Vikna og Abelværhalvøya.
Nærøysund kommune oppsto som følge av sammenslåing av Nærøy og Vikna kommuner fra 1. januar 2020. Sammenslåingen ble vedtatt av Stortinget i desember 2017. I det opprinnelige vedtaket var også nabokommunene Bindal og Leka med i en sammenslåing, men de to mindre nabokommunene fikk reversert vedtaket om sammenslåing[6].
Navnet Nærøysund ble valgt av fellesnemnda våren 2018. Nærøysundet var tidligere grensen mellom de to kommunene som ble sammenslått. I dag ligger sundet som er en del av skipsleia, omtrent midt i kommunen. Det er også i dette området mye av næringsvirksomheten i Nærøysund er konsentrert. På hver side av Nærøysundet ligger tettstedene Rørvik og Ottersøy[7].
Vikna var en del av Nærøy herred siden innføringen av formannskapslovene av 1837, men ble i 1869 utskilt som eget herred med 1 750 innbyggere. Vikna og Nærøy fortsatte å dele sparebank, lensmann, distriktslege og andre institusjoner i mange år. Rørvik ble også egen bygningskommune. I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld[8].
Fra 1. januar 2020 ble Nærøy og Vikna igjen slått sammen. Denne gang under navnet Nærøysund.
Geografi
Nærøysund er en vidstrakt kommune med variert landskap og natur. Kommunen ligger nord på Trøndelagskysten. I vest – ut mot havet er naturen preget av mange øyer, holmer og skjær i et typisk kystlandskap. Lenger inn i landet mot øst er det mer et typisk fjordlandskap. Nærøysund har Norges lengste kystlinje. Den er på 3651 kilometer[9].
611 kilometer er på fastland, resten er på de mange øyene som finnes i Nærøysund. Ytter-Vikna er kommunens største øy med et areal på 85,10 kvadratkilometer.
De fleste bebodde øyene har landforbindelse med bro, men det er også bosetning på øyene Borgan og Gjerdinga, som har ferjeforbindelse, samt et par andre øyer uten vei eller ferge.
Nærøysunds høyeste fjell er Fuglstadfjellet som ligger på grensen til Bindal i nordøst. Dette fjellet er 873 meter over havet. I de kystnære områdene er det en ganske lav struktur på naturen, mens det langs fjordene i den indre delen av kommunen er en del litt høyere fjell.
Nærøysund har landegrense til Leka og Bindal i nord og Høylandet og Namsos i sør og øst
Næringsliv
Nærøysund har et variert næringsliv. Primærnæringene står sterkt. Kommunen er både blant landets største havbrukskommuner[10], Trøndelags største fiskerikommune[11] og en av de største landbrukskommunene[12] i denne delen av Trøndelag. Kommunen har for øvrig et stort tilbud innen handels- og servicenæringer[13], samt en del arbeidsplasser innen IKT og finans. Blant annet har både Telenor og Arvato store avdelinger i Rørvik.
Havbruksselskapet NTS har hovedsete i Nærøysund. For øvrig er SinkabergHansen og Emilsen Fisk store oppdrettsselskap med lokalt eierskap. I tillegg til de lokale selskapene er MOWI en havbruksaktør med flere lokaliteter i Nærøysund.
Rørvik fisk-konsernet driver fiskemottak, samt fiskematproduksjon i Nærøysund. Merkenavnet Rørvik finnes i butikker over hele landet.
Nærøysund har også en lang båtbyggertradisjon[14], og fortsatt finnes det flere aktive verft i kommunen, som i hovedsak produserer båter til fisker- og havbruksnæringen. I tillegg er det i de senere årene bygd opp et omfattende servicetilbud for båter og skip i ulike størrelser. Moen-gruppen er den største aktøren innen skipsbygging og service. Andre aktører er Kåre Holthe og sønner på Måneset, Viknaslipen i Hansvika, Rørvik Marina på Marøya, Båt og Motorservice på Ytre Vikna og Abelvær slip
Nærøysund har rundt 150 aktive gårdsbruk[12], og landbruket er i hovedsak basert på melk- og kjøttproduksjon. Selv om antallet bruk har gått ned siden årtusenskiftet har den totale produksjonen av melk og kjøtt økt de senere årene.
Telenor har siden Televerkets tid vært til stede i Rørvik og har en stor avdeling i Søsterskipet i Rørvik sentrum. Rundt Telenor-miljøet er det etablert inkasso og annen finansvirksomhet. I tillegg har lokale teknologibedrifter spesialisert seg på andre områder, som havbruk og netthandel.
De to kommunesentrene Rørvik og Kolvereid har et variert handelstilbud. Det finnes også nærbutikker og andre handelstilbud i grendene Foldereid, Gravvik, Strand, Ottersøy og Austafjord[13].
Når det gjelder reinbeite så er Nærøysund kommune fordelt mellom to ulike reinbeitedistrikt. Vikna er en del av Åarjel-Njaarke (Vestre Namdal) reinbeitedistrikt, mens det meste av Nærøy er en del av Voengelh-Njaarke (Kappfjell/Bindal/Kolbotn) reinbeitedistrikt.[15]
Samfunn
Samarbeidsforum
Sammen med de øvrige kommunene i Namdalen er Nærøysund medlem i Namdal regionråd[16], som er et politisk samarbeidsforum for de 11 Namdalskommunene.
Kommuneorganisasjon
Nærøysund har delt kommunesenter mellom Kolvereid og Rørvik, som tidligere var kommunesenter i hver sin kommune. Kommuneadministrasjonen har delt sine oppgaver på de to kommunehusene. På Kolvereid har Helse og velferd, Strategi og samfunn, Økonomi og Nav sine hovedseter. På Rørvik har Oppvekst og familie, Teknisk, Stab og It samt HR sitt hovedsete.
Politiske møter avholdes på begge de to kommunehusene.
Både Kolvereid og Rørvik har helsetjenester som legekontor, helsestasjon, sykeheim samt tilbud innen rus og psykiatri, miljøtjeneste, hjemmesykepleie og omsorgsboliger.
Nærøysund kommune har etter sammenslåingen bygd nye idrettshaller i begge kommunesentrene[17].
Det er kommunale barnehager på kommunesentrene og i flere av bygdene. I tillegg finnes det flere private barnehager i kommunen. Totalt er det 16 barnehager i Nærøysund[18].
Demografi
Nærøysund har de senere årene hatt en vekst i folketallet. Per 1. oktober [19] 2022 er det 9840 innbyggere i Nærøysund. Rundt halvparten av disse bor i kommunesentrene Rørvik og Kolvereid. Spesielt Rørvik har hatt en god vekst i folketallet i løpet 2000-tallet, og har nå over 3743 innbyggere, rundt 1500 flere enn i 2000. Kolvereid har rundt 1720 innbyggere. Også det noe mer enn ved inngangen til 2000[20].
Begge kommunesentrene har bystatus. Nærøy kommunestyre valgte i 2002 å gi Kolvereid bystatus. Kolvereid ble med det Norges minste by, en posisjon byen har fortsatt. Etter sammenslåingen i 2020 vedtok kommunestyret i Nærøysund at også Rørvik skal ha bystatus[21].
Ottersøy er Nærøysunds tredje registrerte tettsted med rundt 250 innbyggere. Ottersøy og Rørvik danner sammen med bolig- og industriområdet Marøya et nesten sammenhengende område på begge sider av Nærøysundet. Mellom Marøya og Rørvik går Nærøysund bru.
Foruten tettstedene er det flere grendesenter i kommunen, blant annet Foldereid lengst øst i kommunen, Naustbukta i Gravvik, Austafjord på Ytre Vikna, Salsbruket ved Opløfjorden, Lauga og Abelvær
Rørvik
Kolvereid
Ottersøy
Austafjord
Salsbruket
Abelvær
Samferdsel
Kystkommunen Nærøysund har i alle år vært knyttet til kysten og ferdsel med båt. Rørvik er anløpssted for hurtigruteskipene. Det er hutigbåtforbindelse til Namsos i sør og Leka i nord med flere anløpssteder i Nærøysund.
Nærøysund har flyplass på Ryum. Rørvik lufthavn har daglige avganger til Namsos og Trondheim med Widerøe.
Fylkesvei 770 knytter kommunen sammen øst–vest, også med fastlandsforbindelse for de tre store Viknaøyene, og møter Fylkesvei 17 (Kystriksveien) som går nord–sør ved Foldereid. Via fergesambandet Hofles–Geisnes–Lund på fylkesveiene 769 og 776 er Nærøysund forbundet med Salsbruket i samme kommune, og med Lund og Namsos. Fra Rørvik og Kolvereid er det bussforbindelse til Namsos, Grong (jernbanestasjon) og Brønnøysund.
Innad i Nærøysund kommune er det fergesamband med øysamfunnene Gjerdinga og Borgan.
Utdanning
Det er seks kommunale, samt en privat grunnskole i Nærøysund[22]. I tillegg er det to videregående skoler.
Tre av skolene er 1-10-skoler. Det er Rørvik skole, Kolvereid skole og Austafjord skole. Foldereid oppvekstsenter, Gravvik Oppvekstsenter og Nærøysundet skole har elever fra 1.-7. trinn. Val grunnskole[23] er en privat skole lokalisert på samme område som Val videregående skole.
Val videregående skole er den ene av to videregående skoler i Nærøysund. Val vgs er privat, og er eid av Norsk luthersk misjonssamband[24]. Den andre videregående skolen i Nærøysund er Ytre Namdal videgående skole som er lokalisert på Rørvik. Dette er en fylkeskommunal skole[25].
Samlokalisert med Ytre Namdal videregående skole er Ytre Namdal fagskole, som tilbyr toårig dekksoffiser- og maskinoffiserutdannelse, samt lederutdannelse innen sjøbasert servicenæring[26]
Kommunevåpen
Nærøysunds kommunevåpen er en blå og grønn bølge som er flettet inn i hverandre på en hvit bakgrunn. Grønnfargen og blåfargen som symboliserer land og hav og med det de viktigste næringene i kommunen, landbruk samt havbruk, fiskeri og maritime næringer.
Symbolet kan også gi flere andre assosiasjoner. Det første en tenker på er at det er et tau som er flettet sammen og som med det symboliserer samhold og forening. Samtidig er tau et viktig redskap innen både blå og grønn næring.
I tillegg kan symbolet vise til en bru som går over vann, slik Nærøysundbrua går over Nærøysundet som har gitt kommunen navn. Hele Nærøysund kommune er dessuten bundet sammen av små og store bruer i det som er et kystlandskap med mange øyer og fjorder.
Kommunevåpenet ble vedtatt på det første kommunestyremøtet i Nærøysund den 15. oktober 2019.[27]
Medier
Nærøysund dekkes i hovedsak av to lokalaviser - Ytringen som har sitt hovedsete på Kolvereid, og Namdalsavisa som har lokalkontor på Rørvik. NRK Trøndelag hadde en periode lokalkontor på Rørvik.
Kultur
Kystkultursenteret Norveg, Nord-Trøndelag fylkes tusenårssted ligger i Rørvik. Dette er en av Museet Midts avdelinger og tar for seg kystens historie fra steinalderen og fram til vår tid. Museet har blant annet en samarbeidsavtale med Salmonors visningsanlegg for lakseoppdrett[28].
Museet driver også det gamle handelsbygget Berggården i Rørvik sentrum, som rommer deler av museumssamlingen, samt bryggerekka som ligger mellom Berggården og Norveg. Bryggerekka består av brygger som er flyttet til Rørvik fra ulike deler av det som i dag er Nærøysund. Museet forvalter også Sør-Gjæslingan, som er et fredet fiskevær lokalisert sør i kommunen mot Folla.
Nærøysund Kulturhus på Kolvereid er regional scene, med blant annet fast stoppested for Riksteatret. I tillegg er det kino og konsertarena.