Keiserens død sendte hæren inn i kaos og panikk, omgitt av tyrkere på alle kanter. Mange deserterte og ble drept, og kun 5000, en liten andel av den opprinnelige hæren, nådde fram til Akko, da ledet av keiserens sønn Fredrik som hadde til hensikt å begrave sin far i Jerusalem. Dessverre klarte de ikke å bevare liket i eddik, og hans kjøtt ble gravlagt i Anatokia, beinene i Tyr, og hjertet og indre organer i Tarsus.
Selv om en stor del av korsfarerne forlot hærfølget, og seilte fra havnen ikke langt fra Antiokia og hjemover, ville Fredrik V videre med de resterende hærstyrker fortsette til Jerusalem. Men i Tripoli syknet størsteparten av styrkene hen i malaria. Derfor var det bare noen få ridderstyrker som ankom utenfor den beleirede byen Akkos murer i begynnelsen av oktober 1190.
Under beleiringen av Akko ble den unge Fredrik selv syk av malaria og døde den 20. januar 1191. Der ble han også gravlagt.
Ettersom byen fortsatt var besatt av Saladins styrker, kunne ikke de gjenværende korsdfarene trenge inn i byen, og forlot snart Det hellige land.
Litteratur
Odilo Engels: Die Staufer, 7. Auflage, Kohlhammer, Stuttgart u.a. 1998, S. 110ff. ISBN 3-17-015157-6
H. Schwarzmeier: «Friedrich V., Herzog von Schwaben», i Lexikon des Mittelalters, Bd. 4, Sp. 960f.
Anthony Stokvis: Manuel d'histoire, de généalogie et de chronologie de tous les États du globe, depuis les temps les plus reculés jusqu'à nos jours, préf. H. F. Wijnman, Israël, 1966, chapitre VIII et tableau généalogique n° 87 « Généalogie des ducs de Souabe, II: Les Hohenstaufen » s. 219