Han er bosatt i Täby nord for Stockholm og var tidligere gift med Filippa, som er medlem i landstingsrådet (m) i Stockholm läns landsting. De har tre barn sammen.
Reinfeldt ble valgt til ny leder for Moderata ungdomsförbundet på förbundsstämman i Lycksele1992, med stemmetallene 58–55 over den daværende lederen Ulf Kristersson. Denne kongressen var kulmineringen av en lang periode med interne stridigheter mellom de konservative og nyliberale grupperingene innen ungdomspartiet, der Reinfeldt representerte de konservative og Kristersson de nyliberale. Da Reinfeldt ble valgt til MUF-leder var han lojal mot Bildt-regjeringen og støttet de borgerliges oppgjør med Socialdemokraterna. Gradvis ble han imidlertid åpent mer og mer kritisk overfor partiledelsen. Som MUF-leder skrev han i 1993 boken Det sovande folket, der han kritiserer den svenske velferdsstaten og argumenterer for et nyliberalt samfunnssystem[trenger referanse]. Etter det borgerlige valgtapet i 1994 gikk han til angrep mot den daværende partilederen Carl Bildt, som han anså hadde fått en altfor stor dominans innen partiet. I boken Nostalgitrippen kort deretter beskrev han et titalls personer innen partiledelsen, bl.a. Gunnar Hökmark og Bo Lundgren, som "Carl Bildt-kopier". Dette ledet i sin tur til hard motkritikk fra moderatenes riksdagsgruppe, som mente at Reinfeldt hadde gått over grensen. Den 14. februar1995 ble han innkalt til et møte med riksdagsgruppen, som han har beskrevet som en "enda lång utskällning". Etter dette tonet han ned sin kritikk og la seg på en politisk linje i midten hos moderatene, men han fikk de neste årene ingen viktige politiske oppdrag. Da Bo Lundgren i 1999 ble valgt til ny partileder, ble Reinfeldt samtidig valgt inn i riksdagens förtroenderåd, hvilket ble den første viktige posten siden konflikten med partiledelsen. Fra 2001 til 2002 var han leder av justiskomitéen i riksdagen.
Partileder
Etter moderatenes store nederlag i valget i 2002 ble Reinfeldt valgt til moderatenes gruppeleder i riksdagen, talsmann i økonomiske spørsmål, samt nestleder i finanskomitéen.
Reinfeldt ble enstemmig valgt til ny partileder på moderatenes årsmøte 25. oktober2003. Som ny partileder fikk han raskt gjennomførst flere store forandringer av moderatenes politikk. Bl.a. oppgav man tidligere krav om omfattende skattereduksjoner og man uttrykte seg betydelig mindre kritisk om den svenske velferdsmodellen. Som en term for denne forandringen har begrepet "de nya moderaterna" blitt skapt. Man kaller seg også for "Sveriges nye arbeiderparti". Internt er disse forandringene omstridte – kritikerne mener at partiet nå for tiden preges av sosialdemokratisk venstreretorikk, mens tilhengerne anser at forandringene var nødvendige for å kunne vinne valget. Samtidig har partiets støtte i opinionen blitt fordoblet fra 2002 til 2005.
Reinfeldt var i midten av 2004 en av de drivende kreftene bak dannelsen av den borgerlige valgalliansen Allians för Sverige, med sikte på maktskifte etter valget i 2006. Som leder for det største partiet innen den borgerlige alliansen ble han betraktet som den mest sannsynlige statsministerkandidaten ved en eventuell valgseier.
I riksdagsvalget i 2010 økte moderatene sin stemmeandel til 30,06%, og alliansen fikk et flertall av stemmene, men med 173 seter ingen majoritet i riksdagen, men med opposisjonen splittet, samt Sverigedemokraternas debut i riksdagen, kunne regjeringen imidlertid fortsatt sitte, imidlertid med økt krav om forståelse for opposisjonspartiene i enkeltsaker.
I skoleåret 2011/12 ble Gy 2011 gjennomført, hvilket innebar endret karaktersystem og obligatorisk historie som fag i alle studieprogram. Også grunnskolereformen Lgr 11, med dens nye læreplan, ble gjennomført. Dette innebar endret karaktersystem også for grunnskolen, og karakterer ble innført fra 6. klasse, mot 8. klasse slik det var fram til reformen.
Den 1. januar 2012 ble den kontroversielle restaurantmomsen redusert fra 25% till 12%, det vil si til samme nivå som for annen mat.
Forsvarsministeren Sten Tolgfors gikk av 29. mars2012, som følge av sin rolle i Saudiaffæren, som etter avsløringer førte til en økt debatt angående våpensalg til diktaturer. Reinfeldt forsvarte imidlertid våpensalgene med de muligheter disse gir med tanke på arbeidsplasser.
Bibliografi
Det sovande folket (1993)
Projekt Europa: sex unga européer om Europasamarbetet (1993)
Nostalgitrippen (1995)
Stenen i handen på den starke (1995)
Väljarkryss: personvalshandbok (2001)
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fredrik-Reinfeldt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1965[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025893, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Ovander, Petter (29. september 2006). «Farfarsfarfar var "kannibal"». Aftonbladet (på svensk). Besøkt 22. september 2010. «I släkten Reinfeldt sägs i dag om John Hood att han var amerikan, från New York, mulatt och cirkusdirektör på tillfällig genomresa.»
_(cropped).jpg)
