San Diego Chargers plukket opp Dean i andre runde av NFLs draft i 1975 som #33. Chargers' trener Tommy Prothro hadde planer om å bruke ham som linebacker, men gav eventuelt etter for Deans ønske om å forbli en lineman.[5] Som nykommer hadde han syv sacks og satte en personlig rekord med 93 taklinger.[8] Han hadde 15+1⁄2 sacks i 1978.[5] I 1979 vant Chargers AFC West og hadde færrest poeng tillatt i AFC (246).[9] Dean hadde ni sacks i 13 kamper og ble utvalgt til All-AFC-laget.[10][11]
Chargers vant igjen divisjonen i 1980, da Dean sammen med Gary "Big Hands" Johnson og Louie Kelcher sørget for at Chargers hadde flest sacks i NFL den sesongen (60).[12][13] Dean hadde gått glipp av sesongens to første kamper, men klarte allikevel å avslutte sesongen med 10+1⁄2 sacks.[14] He og Johnson ble utpekt til All-Pros førstelag, og Kelcher ble utpekt til andrelaget. Trioen utgjorde sammen med Leroy Jones et forsvar som fikk kallenavnet Bruise Brothers.[12][13]
San Francisco 49ers
I 1981 ble Dean byttet til San Francisco 49ers etter et brudd i kontraktforhandlingene med Chargers' eiere.[15] Han klaget på at han var den dårligst betalte defensive linemanen i sitt sjette år i 1980, og at lønnen hans var under gjennomsnittet for alle defensive linemen.[16][17] Dean argumenterte at han hadde den samme lønnen som svigerbroren, som var en lastebilsjåfør.[18] Dean, som originalt skulle tjene $75 000 det året,[19] fikk en kontrakt med 49ers verdt $150 000 samme år.[20] Chargers' forsvar ble ikke det samme siden, og Don "Air" Coryells Chargers er nå best kjent for et pasningsorientert angrep som scoret mye, men med et forsvar som hindret dem i å nå et Super Bowl. I 2013 beskrev U-T San Diego at Chargers byttet bort Dean som «perhaps the biggest blunder in franchise history».[21] «I can't say how much it affected us, because we did make it to the AFC championship game,» sa Johnson om Chargers uten Dean. «But I could say if we had more pass rush from the corner, it might've been different».[5]
Med San Francisco ble Dean brukt som en pass-rush specialist, og fikk kun spille når 49ers byttet fra et 3–4 forsvar til et 4–3 forsvar eller 4–2 nickel.[19][22] Han begynte å spille for laget midt i sesongen før en kamp mot Dallas Cowboys i uke 6.[23] Etter et par treningsøkterfikk han spilletid, og hadde to sacks og fikk lagt mye press på Danny White i en 45–14 seier for 49ers. Forfatter Tom Danyluk beskrev Deans prestasjoner i kampen som «the greatest set of downs I have ever seen unleashed by a pass rusher».[24] 49ers' hovedtrener Bill Walsh sa til John Madden, som var kommentator for kampen, «Fred (Dean) just got here... If he plays, he won't play much».[25] Dean endte opp med å spille hele kampen.[26]
To uker senere fikk 49ers sin første seier mot Los Angeles Rams i Candlestick Park, 20–17, i en kamp hvor Dean fikk 4+1⁄2 sacks på Pat Haden.[19] Dean ble utpekt til UPI NFC Defensive Player of the Year med 12 sacks i 11 kamper for 49ers.[27] 49ers vant Super Bowl XVI det året, og Steve Sabol (NFL Films) sa i 2006 at Deans bytte var den siste meningsfylte byttehandelen midt i en sesong, da den direkte påvirket hvor Lombardi-troféet skulle ende opp det året.[10] San Francisco, som var 3–2 da Dean ankom laget, vant 13 av sine 14 siste kamper, inkludert sluttspillet.[28]
I 1983 satte Dean en personlige rekord og ledet NFC med 17+1⁄2 sacks, og satte en NFL-rekord med seks i én kamp da 49ers slo New Orleans Saints 27–0 den 13. november.[29]
Dean spilte også en viktig rolle for laget i 1984 da de vant Super Bowl XIX. Han ble gjenforent med sine tidligere lagkamerater for Chargers, Johnson, Kelcher og Billy Shields, som alle ble hentet inn av 49ers.[15]
Etter fotballkarrieren ble Dean en prest i hjembyen Ruston.[38]
Den 8. oktober 2020 ble Dean diagnostert med covid-19 og innlagt på sykehus i West Monroe i Louisiana.[39] Han døde noen få dager etter underveis i luftbåren transport den 14. oktober fra West Monroe til Jackson i Mississippi i en alder av 68 år.[22][40]
Dean er en av minst 345 NFL-spillere som har blitt diagnostisert med CTE etter sin død, som forårsakes av gjentatte slag mot hodet.[41][42]
^ab«No. 16: Chargers' best draft class». ESPN.com. 28. mars 2009. «The 2001 class was good, but the 1975 class ranks the best. San Diego had four of the first 33 picks in the draft, and the Chargers selected three defensive linemen that would form the nucleus of "The Bruise Brothers" and once formed three-fourths of the AFC Pro Bowl defensive line.»
^Smith, Rick (1981). 1981 San Diego Chargers Facts Book. San Diego Chargers. s. 28.
^ab«Say It Ain't So». Sports Illustrated (på engelsk). 28. januar 2001. Arkivert fra originalen 3. april 2013. Besøkt 21. november 2020.
^«Dean Goes to Chargers». The New York Times (på engelsk). 3. oktober 1981. Besøkt 21. november 2020.
^Conetzkey, Chris (1. august 2008). «Defensive end Fred Dean: In the words of ...». ESPN (på engelsk). Besøkt 21. november 2020. «10 or 12 plays turned into a whole game against the Dallas Cowboys»
^Branch, Eric (15. oktober 2020). «49ers’ Hall of Fame pass rusher Fred Dean dies at 68 after coronavirus infection». San Francisco Chronicle (på engelsk). Besøkt 21. november 2020. «In 1981, the 49ers, coming off a 6-10 season, acquired Dean in a trade from San Diego when they were 3-2. They proceeded to win 13 of their last 14 games, including the Super Bowl.»
^ab«Fred Dean». ProFootballHoF.com (på engelsk). Besøkt 21. november 2020.
^Magee, Jerry (2. februar 2008). «Dean awaits call from Canton». The San Diego Union-Tribune. s. D-3. «During a career made up of six seasons in San Diego and five in San Francisco, he had 93 sacks, by the count of John Turney of the Pro Football Researchers Association.»
.jpg)
