Han var barn av en spansk familie som bestemte ham for en karriere som byråkrat og diplomat i den romerske kurie. Hans far, Juan de Zelada, kom fra Murcia, og moren, Manuela Rodríguez, fra en adelsslekt i Oviedo. Han studerte sivil og kirkelig rett ved La Sapienza.
Hans karriere toppet seg med pave Pius VI utnevnelse av ham til statssekretær (1789–1796). Etter Pius' død deltok han på konklavet 1799-1800, som valgte pave Pius VII. Som den hellige romerske kirkes bibliotekar (15. desember 1779 til sin død) markerte han seg ikke for noen stor religiøs iver,[4] men han var en stor samler av bøker, mynter, medaljer og andre kunstverker. Han installerte et observatorium i Collegio Romano.
Han ble begravet i kirken San Martino ai Monti. Hans trykte bøker kom til Vatikanbiblioteket, mens hans manuskripter, sent til sikker oppbevaring tidligere til Spania, kom til kapitularbiblioteket i Toledo, ved katedralen der.[5] Hans samling av anatomiske modeller hadde han testamentert til Ospedale di Santo Spirito.
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v2pwr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, BNF-ID 10077118n, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
^Et satirisk vers fra samtiden vil at Zelada «portar la croce sol per ornamento», - bar korset kun som et ornament» (sitert av kirkehistorikeren Nello Vian).
^Röttgen 1970:65, siterte Nello Vian, «un piccolo fondo sulla rivoluzione francese», Studium", (Juli – august 1965:7f).
