Santa Prassede

Santa Prassede
Område		Roma[1]
Plassering		Monti
Bispedømme		Roma bispedømme
Byggeår		9. århundre 780[2]
Arkitektur
Periode		Early Christian architecture
Beliggenhet
Santa Prassede 41°53′46″N 12°29′55″Ø

Santa Prassede er en basilika på Esquilinhøyden i Roma, i en sidegate like ved Santa Maria Maggiore. Den begynte som et førkristent byggverk. Seneca dediserte flere av sine verker til en Novatus, og det har vært hevdet at Santa Prassede ble reist over restene av Novatus' termer (bad).^[3]

”Den velsignende Kristus”. Takmosaikk i Sankt Zenos kapell.

Den nåværende kirken ble bygget av pave Paschalis I (817-24). Den er kjent for det mosaikksmykkede Sankt Zenos kapell, som ble oppført som gravkapell til Paschalis' mor Theodora. Kapellet var i middelalderen også kjent som Orto del Paradiso («Edens hage») med sin mosaikk av jomfru Maria med Jesusbarnet. Til venstre ses en mosaikk av blant andre pavens mor Theodora med den firkantede glorien som viser at hun var i live da hun ble avbildet.^[4] Både pave Paschalis og hans mor ble gravlagt i kirken.^[5]

I kapellet ses også en mørk marmorsøyle som Kristus skal ha vært lenket til da han ble pisket før korsfestelsen. Søylen ble plassert i Santa Prassede i 1222 av kardinal Giovanni Colonna den yngre, som hadde fått søylen i foræring av kongen av Jerusalem etter det fjerde korstog, men først i 1699 ble søylen satt inn i Sankt Zenos kapell. Frem til da ble den bare vist frem på festdager.^[6]

Den store mosaikken over alteret er kopiert etter den 300 år eldre mosaikken i SS Cosma e Damiano ved Forum Romanum, og viser senator Pudens' to døtre, Prassede og Pudentia, som presenteres for Kristus av apostelen Peter og Paulus. Pave Paschalis er også avbildet, bærende en kopi av kirkebygningen han fikk reist. En formidabel 1700-talls baldacchino av Carlo Fontana blokkerer dessverre en stor del av mosaikken, så man må stå nesten helt bakerst i kirkerommet for å se helheten.^[7]

Senator Pudens skal ha vært den første som Paulus omvendte til kristendommen i Roma. Paulus skal også ha bodd hos ham i syv år under keiser Neros kristenforfølgelser. Pudens er nevnt i Bibelen i Paulus' andre brev til Timoteus: «Skynd deg å komme før vinteren! Evbolos, Pudens, Linus, Claudia og alle våre søsken hilser deg.»^[8]

I 822 fikk pave Paschalis gjenreist Prassedes bygning som en etterligning av en tidlig kristen basilika. Santa Prassede er en forminsket utgave av den gamle Peterskirken. Selv bygningskonstruksjonen etterligner tidlig kristen byggeskikk fra 300- og 400-tallet. Grunnmuren er store solide blokker tufa hentet fra den serviske mur.^[9]

Santa Prassede.

I kirkes ses også nedgangen til den opprinnelige krypten fra 800-tallet der man gjemte relikviene pave Paschalis lot hente fra katakombene. Også søstrene Prassede og Pudentia ble gravlagt her. Det sies at svampen de brukte til å tørke opp martyrenes blod med, ligger i sarkofagen der søstrene er gravlagt.

I kirken finnes også et ungdomsarbeid av Bernini, bysten av Giovan Battista Santoni fra rundt 1610, da Bernini var knapt tolv år gammel.^[10]

Referanser

1. catalogo.beniculturali.it^{[Hentet fra Wikidata]}
2. diglib.library.vanderbilt.edu, besøkt 13. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Richard Burgess: The Topography and Antiquities of Rome: Including the Recent ..., bind 1
4. St Prassedes mosaikker
5. Anthony Pereira: Rome (s. 123), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, ISBN 0-7134-2813-9
6. Kristus-søylen
7. Anthony Pereira: Rome (s. 124-25)
8. 2. Tim. 4,21
9. Santa Prassedes bygningshistorie
10. Berninis ungdomsarbeid

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Basilica of Saint Praxedes (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Basilica di Santa Prassede (Roma) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.