Norge var fra 1660-tallet inndelt i amt på regionalt nivå som fra 1838 på lokalt nivå var inndelt i herreder/kommuner. I 1885, samme året som det ble vedtatt om å likestille landsmålet med riksmålet, besluttet et flertall på Stortinget å be regjeringen om å bytte ut de mere eller mindre uhøvelige [les: danske] amtsnavne med lokalt benyttede navn. Saken ble ikke fulgt opp før det femten år senere kom et nytt initiativ fra de folkevalgte. Etter forslag fra Nils Skaar og andre vedtok Stortinget den 16. januar 1900 følgende:
Stortinget uttalar ynskje um at namni paa fylki (amti) i riket, paa domssokner (sorenskriverier), herad, bispedøme, provsti, prestegjæld og andre offentlige [sic] syslor («embætte») maa verta umvølte paa norsk elder umbytte med nasjonale namn, der det trengst, og bed Riksstyret [sic] um aa gjenomføra desse brigdi, elder um log skulde til, daa aa arbeida ut fyrelegg um desse. Ot. prp. nr. 55 (1918).
Det første forslaget
Følgelig satte Kirkedepartementet den en 6. januar 1902 ned en kommisjon til å utrede det historiske grunnlaget for navn på rikets administrative inndelinger innenfor sivile, rettslige og kirkelige områder. Den gav sin innstilling i 1905, og anbefalte at begrepene amt (verdslig) og stift (kirkelig) skulle erstattes med syssel og bispedømme. De hadde også forslag til nye amt- eller sysselnavn.
Saken ble imidlertid liggende, det var muligens mer presserende saker rundt unionsoppløsningen, til 1914 da navnespørsmålet igjen kom på dagsordenen. De to professoreneHjalmar Falk og Marius Hægstad kom både i 1915 og 1916 med forslag til nye navn og betegnelser på amt og herred. Den vikltigste forskjellen fra 1905 var at det nå ble anbefalt å avløse amt med fylke, hvilket i middelalderen omfattet et større område med administrative og andre offentlege funksjoner, og hadde en fastere karakter enn sysle. Begrepet fylke er an avledning av folk og betød opprinnelig flokk, hærfylking, senere område, landsdel. Landets amt- og kommunestyrer fikk uttale seg og i Sør-Trøndelag og de sentrale fylkene på Østlandet, med unntak av Oppland, var det flertall for å beholde begrepet amt. De andre fylkene hadde større eller mindre flertall for fylke. Av 449 kommunestyrer gikk 270 inn for fylke, mens 179 ville beholde amt.
To år etter (i 1918) at Falk og Hægstad hadde levert sin annen innstilling, fremmet Kirke- og undervisningsdepartementetodelstingsproposisjon nr. 55. Om forandring av rikets inddelingsnavn. Da saken kom opp i Odelstinget den 25. juli, ble det en hard debatt. Dei konservative gjorde ein hardsett freistnad paa aa faa henne framdrygd, og det vart hevda at det var målfolk og vestlendinger som ville påtvinge østlendinger navn som de ikke kunne vedkjennes. Odelstinget gjorde således flere endringer i lovfremlegget, f.eks. ble de gamle amtsnavnene behold for Akershus (ikke Romerike) og Buskerud (ikke Ringerike), mens det ble Østfold i stedet for Austfold. Lovutkastet gikk også ut på benytte jarl i stedet for amtmann, men det ble vedtatt å bruke fylkesmann. De nye fylkesnamnene ble innført fra 1. januar 1919, og består i store trekk den dag i dag.
