Frédéric Cuvier

Frédéric Cuvier
Født		28. juni 1773[1][2][3][4] Montbéliard
Død		24. juli 1838[1][2][3][4] (65 år) Strasbourg
Beskjeftigelse		Botaniker, paleontolog, fysiker, zoolog, universitetslærer
Søsken		Georges Cuvier
Barn		Frédéric Cuvier
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		Royal Society (1835–) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det franske vitenskapsakademiet
Utmerkelser		Utenlandsk medlem av Royal Society (1835)[5]
Frédéric Cuvier på Commons

Frédéric Georges Cuvier (født 28. juni 1773 i Montbéliard i Frankrike, død 24. juli 1838 i Strasbourg) var en fransk zoolog, som også var kjent som en yngre bror av Georges Cuvier.

Liv og virke

Bakgrunn

Frédéric Cuvier var sønn av Jean Georges Cuvier (1716–1795), en tidligere løytnant i et sveitserregiment, og Anne-Clémence Catherine Châtel (1736–1792).^[6]

Han ble først utdannet i hjembyen til urmaker. Etter innbydelse fra sin bror flyttet han i 1797 til Paris.

Karriere

Der ble naturvitenskapene hans hovedsysselsetting. Han utforsket for eksempel den av Alessandro Volta oppdagede galvaniske celle sammen med fysikeren og matematikeren Jean Baptiste Biot.

I 1804 ble han forstander menasjeriet, for den zoologiske avdeling, i Frankrikes naturhistoriske museum (Muséum national d'histoire naturelle) i Paris. Fra og med 1816 utgav han avisen Dictionnaire des sciences naturelles. Han ble i 1831 utnevnt til generalinspektør for Frankrikes universiteter og høyskoler. I 1837 ble det ved det naturhistoriske museum opprettet et fakultet for sammenlignende fysiologi der Cuvier ble leder, og i 1838 ble han hele museets leder.

Han er kjent som den som oppdaget rødpandaen (Ailurus fulgens) i 1821. Som utlending ble han også medlem av Royal Society i 1835. Han er ellers kjent som forfatter, sammen med Étienne Geoffroy Saint-Hilaire, av bokverket «Histoire naturelle des mammifères» (4 bind, 1819–1842).

Han foretok utforskninger angående dyrenes levevis og intelligens.

Han nevnes i Charles Darwins On the Origin of Species (kapittel VII) vedrørende hans forskning om dyrs adferd og intelligens, i særdeleshet vedrøende distinksjonen mellom vane og instinkt. Han nevnes også i Moby Dick (kapittel 32) om sin forskning om hvaler.

F. CUVIER brukes som autorforkortelse, og for broren Georges brukes CUVIER.

Verker i utvalg

• Histoire naturelle des mammifères avec des figures originales coloriées, dessinées d’après les animaux vivants (med Étienne Geoffroy Saint-Hilaire; 1819-1842)
• Des dents des mammifères considérées comme caractères zoologistes, 1825
• De l’Histoire naturelle des cétacés, 1836

Referanser

1. ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 1141, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID cuvierf^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63f4wmk, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 140656197, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 89^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Philippe Taquet: Georges Cuvier: Naissance d’un génie. ISBN 2-7381-0969-1, S. 8, 31–32.

Litteratur

• Patrick Cabanel: « Frédéric Cuvier », i Patrick Cabanel et André Encrevé (dir.): Dictionnaire biographique des protestants français de 1787 à nos jours, tome 1 : A-C, Les Éditions de Paris Max Chaleil, Paris, 2015, s. 797-798 ISBN 978-2846211901