Fornærmet (straffesak)

En fornærmet er innen straffeprosess en som gjerningspersonen har krenket.^[1] Den som er krenket er ikke alltid fornærmet. Spørsmålet om hvem som er fornærmet avgjøres av straffebudet. Dersom straffebudet beskytter en privat interesse i motsetning til en offentlig interesse er den krenkede også fornærmet i straffeprosessuell forstand, jamfør interesseteorien.

Per definisjonen i straffeprosessloven § 3 er en fornærmet enhver skadelidt i en straffesak.^[2] Rettighetene etter loven utøves av vergen når den fornærmede eller etterlatte fullt ut er fratatt den rettslige handleevnen. Det samme gjelder en fornærmet eller etterlatt som delvis er fratatt den rettslige handleevnen når fratakelsen av handleevnen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.^[3]

Den fornærmede kan etter straffeprosessloven ha visse rettigheter. Dette er politiet pliktig til å opplyse om. Reglene er nedfelt i straffeprosessloven. Her nevnes kun to regler. Den ene regelen gir rett til bistandsadvokat i visse tilfeller. ^[4] Den andre regelen gir rett til å anlegge privat straffesak mot gjerningspersonen dersom visse forutsetninger er oppfylt. ^[5]

Referanser

1. «fornærmede». Store norske leksikon. 
2. [snl.no]
3. straffeprosessloven § 93 g
4. «Straffeprosessloven § 107 a». Lovdata. 
5. «Straffeprosessloven § 402». Lovdata. 

Litteratur

• Andenæs, Johs. (1994). Norsk straffeprosess Bind I. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 83-99. ISBN 8200218015. 
• Hov, Jo (1999). Rettergang II. Straffeprosess. Oslo: Papinian. s. 235-269. ISBN 8291060096. 
• Politihøgskolen i samarbeid med forlaget (2000). Innføring i straffeprosess (4. utg.). Nesbru: Vett og Viten AS. s. 37-41. ISBN 8241204515. 

Eksterne lenker

• NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen - nytt perspektiv og nye rettigheter.
• Straffeprosessloven § 93 a flg. om fornærmede.