Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021 var valget til den 20. tyske forbundsdagen, og ble holdt 26. september 2021. Samme dag ble det også holdt delstatsvalg i Berlin og Mecklenburg-Vorpommern. Det var det første valget siden etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949 at en sittende kansler ikke søkte gjenvalg.[1]
Tyskland har 299 valgkretser. Forbundsdagen vil derfor bestå av minst 598 medlemmer, men kan bli over 800 medlemmer som følge av valgsystemet med overskuddsmandater og utjevningsmandater.[2]
Ved valget får velgerne to stemmer. Den ene («førstestemmen») blir brukt til å velge en representant fra valgkretsen, og den andre («andrestemmen») til å velge parti. Det er andrestemmen som avgjør partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat.
Sperregrensen for partiene er fem prosent av stemmene, på nasjonalt plan.[3]
Stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen ved valget til Forbundsdagen, er 18 år. Forbundsdagen skal velges for en periode på fire år.
Forbundsdagen vedtok i 2021 at antallet valgkretser skal reduseres til 280 ved valget i 2025. Det ble også vedtatt å vurdere å senke den alminnelige stemmerettsalder til 16 år.[4]
Forbundsdagen besto etter valget i 2017 av 709 medlemmer. CDU fikk 189 direktemandater, CSU 46, SPD 59, Die Linke fem, AfD to og Bündnis 90/Die Grünen ett direktemandat.
Ett direktemandat tilfalt også AfDs daværende leder Frauke Petry, som imidlertid allerede 25. september kunngjorde at hun gikk ut av sitt parti, og ville opptre uten tilknytning til noen fraksjon.[5] I oktober 2017 trådte også Mario Mieruch fra Nordrhein-Westfalen ut av AfDs gruppe, slik at den da besto av 92 medlemmer.[6][5]
Landets valgmyndighet (Bundeswahlleiter) avgjorde i juli at 53 partier var kvalifisert til å delta i valget. Sju partier var representert i Forbundsdagen og dermed kvalifisert: CDU, CSU, Bündnis 90/Die Grünen, SPD, FDP, AfD og Die Linke. Ytterligere to partier var kvalifisert som medlemmer av minst et delstatsparlament: Freie Wähler og Brandenburger Vereinigte Bürgerbewegungen/Freie Wähler.[7]
SPD ble det største partiet etter å ha passert de øvrige partiene på meningsmålingene, relativt kort tid før valget. Mulige regjeringskoalisjoner etter valget var den eksisterende SPD/CDU/CSU, SPD/FDP/Bündnis 90'/Die Grünen og CDU/CSU/FDP/Bündnis 90'/Die Grünen. En koalisjon bestående av SPD/Bündnis 90'/Die Grünen/Die Linke som før valget var mye omtalt, fikk ikke flertall.
Die Linke fikk 4,9 % av partistemmene (andrestemmen) og klarte dermed ikke å overstige sperregrensen på 5 %. Partiet skulle etter hovedregelen dermed ikke blitt representert i Forbundsdagen. Men da partiet fikk tre direktevalgte medlemmer til Forbundsdagen, ble sperregrensen opphevet for dette partiet, og de ble behandlet som om sperregrensen var passert.[8]
Sydslesvigsk Vælgerforening er unntatt fra sperregrensen på 5 % og har rett til representasjon i Forbundsdagen på vilkår av at partiet får mer enn 40 000 stemmer. Ved valget i 2021 fikk partiet 55 000 stemmer og dermed ett medlem av parlamentet, for første gang siden forbundsdagsvalget i 1949.[9]
2021[10]