Finlands økonomi

Metsä Groups papirmassefabrikk i Raumo i Vest-Finland. Skogindustrien står for en femtedel av Finlands eksportverdi.

Kalkbrudd i Pargas i Sørvest-Finland.

Hovedkontoret til Nokia i Esbo. Nokia er Finlands største selskap.

Prisma er en stormarkedsskjede i S-gruppen. I 2020 stod handelsnæringene for 15,8 % av alle årsverk i Finland.

Finlands økonomi er en høyt industrialisert, åpen blandingsøkonomi. Finland er en av del av EUs indre marked og eurosonen. De viktigste handelspartnerne er EU-landene Tyskland og Sverige.^[1]

Finland har et BNP per innbygger (2020) som justert for kjøpekraft er på høyde med Tyskland, Østerrike og Nederland.^[2]

Næringsstruktur

Primærnæringene – jordbruk, skogbruk og fiskeri – er sterkt rasjonalisert og stod i 2020 for 3,6 % av alle årsverk, mens 20 % av årsverkene var i industrien og 11,4 % i bygg og anlegg. Resten av årsverkene er stort sett i tjenesteyrker.^[1]

7,5 % av landets areal er dyrket mark.^[3] Det dyrkes mest korn, grovfôr, poteter, sukkerbeter, raps og andre oljevekster. De største husdyrproduksjonene er storfe, svin og fjørfe. Kjøtt- og melkeproduksjonen er viktig for store deler av landet. De fleste gårdsbruk har også inntekter fra skog.^[4] Meieriprodukter er den største gruppen med jordbruksvarer som eksporteres.^[5] Både importen og eksporten av matvarer har økt etter at Finland trådte inn i EU.^[4]

Finland er en av verdens største produsenter av tømmer, papir, tremasse og trevarer. Hvert år avvirker det finske skogbruket 60–70 millioner kubikk, omtrent fem ganger så mye som i Norge.^[6] De største skogindustrikonsernene er Stora Enso, UPM-Kymmene og Metsä Group.

Andre viktige eksportvarer er oljer og kjemikalier, legemidler, bearbeidede metaller, maskiner og elektronikk.^[1] Det utvinnes flere verdifulle mineraler (jern, kobber, kromitt, nikkel og gull) til smelteverksindustrien. Noen av de største industri- og ingeniørselskapene er KONE, Wärtsilä, Caverion, Valmet og Cargotec.^[7]

Forretningsmessig tjenesteyting, som telekom, IT, bank- og forsikringstjenester og regnskapstjenester, står for den største delen av tjenesteeksporten.^[8] I 2021 sysselsatte kunnskapsintensive tjenestenæringer omtrent like mange som industrien.^[1] IT- og telekombedrifter som Nokia, Tietoevry og Telia er blant Finlands største selskaper.^[7] Finland har et av Europas største spillutviklermiljøer.^[9] De største finansforetakene er Nordea og Sampo, som står bak If Skadeforsikring.^[7]

Utenlandske turister la igjen inntekter i Finland på anslagsvis 5,3 milliarder euro i 2019. En tredjedel ble lagt igjen i Helsingfors og Nyland, mens andre viktige turistdestinasjoner er Birkaland, Egentliga Finland og Lappland.^[10] Mellom 2017 og 2022 kom de største gruppene med utenlandske overnattingsgjester fra Sverige, Tyskland, Storbritannia og Russland.^[11]

Finland importerer mye olje og gass, ettersom landet ikke har egne utnyttbare forekomster.^[1]

Økonomisk politikk og arbeidsliv

Mellom 2010 og 2020 utgjorde det offentlige forbruket rundt 55 % av BNP.^[12] Mens den offentlige sektoren har vokst, har det direkte statlige eierskapet i økonomien blitt mindre. Staten eier naturlige monopoler som Posti og VR, og strategisk viktige selskaper som Finnair, Fortum og Neste. Statens investeringsselskap Solidium har andeler i flere børsnoterte selskaper.^[13]

Arbeidslivet er regulert i tråd med den nordiske modellen.^[14][15] I 2019 var knapt 60 % av arbeidsstyrken fagorganisert, og 90 % var omfattet av tariffavtaler.^[16] Over 70 % av befolkningen over 15 år har fullført videregående opplæring, og over 30 % har høyere utdannelse.^[17]

Finland har et omfordelende skattesystem med en høy marginalskatt.^[18] Inntektsforskjellene etter skatt er blant de minste av industrilandene.^[19]

Arbeidsledigheten i Finland har lenge vært høyere enn i de andre nordiske landene.^[15]

Makroøkonomiske tall

Økonomiske nøkkeltall [20][21][22]	2006	% av BNP	2009	% av BNP	2012	% av BNP	2015	% av BNP	Kilder
BNP mrd euro	165,8		172,5		192,4		203,0		IMF
BNP mrd US$ [23]	216,6		251,5		256,7				Verdensbanken
BNP/innb US$ [24]	41 120,7		47 107,2		47 415,6				Verdensbanken
BNP realvekst [25]		4,1		−8,3		−1,4			IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring	1,3		1,6		3,2		1,5		IMF
Renter, 3 mnd	3,1		1,2		0,6		..		IMF
Renter, pengemarked EUR	3,1		1,0		0,1		0,1		IMF
Investering mrd euro		21,8		18,6		19,8		18,4	IMF
Arbeidsløshet	7,7		8,2		7,7		7,9		IMF
Eksport mrd euro	75,5	45,5	65,1	37,7	79,9	41,5	81,2	40,0	IMF
Import mrd euro	67,2	40,5	61,6	35,7	81,0	42,1	80,3	39,6	IMF
Handelsbalanse mrd euro	8,3	5,5	3,5	1,8	−1,1	−0,6	0,9	0,4	IMF
Betalingsbalanse mrd euro	7,5	4,5	3,1	1,8	−2,8	−1,4	0,8	0,4	IMF
Budsjettbalanse		3,7		−1,3		-0,8		0,0	IMF

Referanser

1. ^ Finland i siffror 2022 (på svensk). Helsingsfors: Statistikcentralen. 2022. s. 33–35. ISBN 978-952-244-696-1. 
2. Finland i siffror 2022 (på svensk). Helsingsfors: Statistikcentralen. 2022. s. 48. ISBN 978-952-244-696-1. 
3. «Utnyttjad jordbruksareal 2022» (på svensk). Naturresursinstitutet (Luke). 28. april 2023. Besøkt 2. september 2023. 
4. ^ Sumelius, John. «jordbruk». Uppslagsverket Finland (på svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 2. september 2023. 
5. «Utrikeshandel med jordbruksprodukter och livsmedel 2021» (på svensk). Naturresursinstitutet (Luke). 12. september 2022. Besøkt 2. september 2023. 
6. «Industrivirke och energived marknadsavverkningar (1 000 m³) efter ägarklass» (på svensk). Naturressursinstitutet. Besøkt 16. oktober 2022. 
7. ^ «Largest companies in Finland as of November 2018, by number of employees» (på engelsk). Statista. Besøkt 2. september 2023. 
8. Nielsen, Peter Bøegh m.fl. (2016). Services and Goods Exports from the Nordics: Strongholds and profiles of exporting enterprises. TemaNord (på engelsk). 2016:555. København: Nordisk ministerråd. s. 42–47. ISBN 978-92-893-4760-0. 
9. «What made the Finnish gaming market explode in the past few years». Helsinki Times (på engelsk). 24. mai 2022. Besøkt 3. september 2023. 
10. «Turismens inverkan på ekonomin» (på svensk). Arbets- og näringsministeriet. Besøkt 2. september 2023. 
11. «11j1 – Årliga övernattningar och anlända gäster efter bosättningsland, 1995–2023*» (på svensk). Statistikcentralen. Besøkt 2. september 2023. 
12. «12a6 – Den offentliga sektorns utgifter efter ändamål, årsvis, 1990–2020» (på svensk). Statistikcentralen. Besøkt 22. juli 2022. 
13. «Ägarpolitik och ägarstyrning» (på svensk). Statsrådets kansli. Besøkt 23. juli 2022. 
14. Eloranta, Jari og Ojala, Jari (2022). «Modern Finnish Economic History». Oxford Research Encyclopedia of Economics and Finance (på engelsk). Oxford University Press. doi:10.1093/acrefore/9780190625979.013.678. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
15. ^ Kullander, Mats og Lönnroos, Lisa Tönnes (2016). Styrning av arbetsmarknaden i Norden: Komparativ studie av arbetsmarknadspolitikens styrning i Norden. TemaNord (på svensk). 2016:556. København: Nordisk ministerråd. s. 23ff. ISBN 978-92-893-4763-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
16. «Trade Unions and Collective Bargaining» (på engelsk). OECD.Stat. Besøkt 22. juli 2022. 
17. Finland i siffror 2019 (PDF) (på svensk). Helsingsfors: Statistikcentralen. 2019. s. 15–21. ISBN 978-952-244-626-8. Arkivert fra originalen (PDF) 5. januar 2023. Besøkt 28. august 2023. 
18. «Taxing Wages: Key findings for Finland» (PDF) (på engelsk). OECD. 2022. Besøkt 23. juli 2022. 
19. «Income Distribution Database» (på engelsk). OECD.Stat. Besøkt 24. juli 2022. 
20. IMF Ch IV Report 2014
21. IMF Ch IV Report 2012
22. IMF Ch IV Report 2008
23. Verdensbanken - Data, løpende dollar
24. Verdensbanken - Data, løpende priser
25. Verdensbanken - Data, faste 2005-dollar