Den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna hadde benyttet vinterpausen etter det forutgående slaget til å bygge opp en ny offensiv kraft. Dette slaget kom imidlertid ikke som følge av detaljert strategisk planlegging, men ble iverksatte etter anmodning fra de allierte i desember 1915 for å få Sentralmaktenes oppmerksomhet bort fra østfronten og Verdun.
De italienske angrepene var derfor lettere enn de forutgående og medførte ikke så mange tap. Kampene ble i første rekke ført på Kras-platået, med sikte på å innta Gorizia og brohodet ved Tolmin. Kampene døde imidlertid ut etter en uke på grunn av uvær. Men særlig rundt Gorizia fortsatte spredte kamper, fram til 30. mars, uten at kampene fikk noen klar seierherre.
Etter dette slaget hadde italienerne noen ny plan for angrep, og måtte avvente eventuell forsyningsstøtte fra sine allierte. Den østerriksk-ungarske Trentino-offensiven i mai/juni hadde til hensikt å innta Venezia og slik isolere og slå ut de italienske styrkene langs Isonzo, og kampene i Italia ble for en stund flyttet til slettene ved Asiago.
Fredsmarsjene med Soča Region-stiftelsen. Stiftelsen bevarer, restaurerer og presenterer den historiske og kulturelle arven etter første verdens krig i områdene ved Isonzo-fronten for studie-, turist- og undervisningsformål.
