Stedet har en lang historie som strandsted på nordsden av Fedafjorden omkring Fedaelvas munning. Elveoset er fra naturens side utformet som en god havn for mindre skip og båter.[2]
Sjøhusbebyggelsen langs elvesidene er fremtredende. Stedet var i historisk tid kjent for sin store tønneproduksjon i mange bøkkerverksteder. Mange av de eksisterende sjøbodene har inneholdt bøkkerverksteder.
Gården Lindland på vestre elvebredd er fra 1700-tallet og eieren Edle Egeland fikk i 2007 Vest-Agder fylkes kulturvernpris for restaureringen av gårdsanlegget med tilhørende sjøhus, som også er fredet etter kulturminneloven. De fleste gårdene på Feda har sjøhus, ofte med lager for tretønner.
I Feda holder entusiaster bøkkerhandverket ved like. Verkstedet er i drift om sommeren. Bøkkerbua er tildelt Olavsrosa.[3]
Feda fikk allerede tidlig på 1980-tallet utarbeidet bevaringsplan for sentrumsområdet. Den pålegger huseiere å være tro mot gammel byggeskikk. Det er boplikt i Feda, men ikke ellers i Kvinesdal kommune.
Bygda har barnehage, barneskole, bedehus, aldershjem og nærbutikk, men har mistet ungdomsskolen. Ut mot Fedafjorden er det bygget en god småbåthavn.
Veien gjennom Feda
Hovedgata gjennom Feda var engang Vestlandske hovedvei. Ved kirken var det fergested for overfart på Fedafjorden til Rørvik på østsiden av fjorden. Veien vestover til Flekkefjord krysset elva i bru nordligst i tettstedet. Denne brua ble tatt i flom 2015.
Veien, som den gang het E-18, seinere E-39, ble fra 1971 (1970-1972 ?) ført over elvemunningen, utenom den gamle bebyggelsen, i ny Feda bru, rett utenfor kirken.
Veien ble lagt om i 2006 slik at E-39 går på innsiden og utenom tettstedet gjennom flere tunneler og krysser Fedafjorden på Fedafjorden bru. Etter denne trafikkomleggingen kunne Feda bru rives og tettstedets gamle trehusbebyggelse fikk mer korrekte omgivelser.