Fatalisten Jacques og herren hans (fransk: Jacques le fataliste et son maître) er en roman av Denis Diderot, skrevet i perioden 1765–1780. Den første franske utgaven ble utgitt posthumt i 1796. Romanen var imidlertid kjent i Tyskland før dette, takket være Schillers delvise oversettelse i 1785 og Mylius' fullstendige versjon i 1792.
Sjanger
Verket tilhører sjangeren pikareskromaner[2], ved at det består av korte episoder heller enn en enhetlig fortelling, og at rammefortellingen er en reise som hovedpersonen foretar.
Tema
Hovedtemaet i boken er forholdet mellom tjeneren Jacques og herren hans, som aldri navngis. De to er underveis til en destinasjon som fortelleren med vilje lar være å definere nærmere. For å bekjempe kjedsomheten ved reisen oppfordrer herren Jacques til å fortelle om sine kjærlighetsopplevelser. Jacques forteller, men blir stadig avbrutt av andre karakterer, innfall og belæringer. Andre karakterer i boken bidrar også med historier, og de blir også til stadighet avbrutt. Det forekommer endog en «leser», en karakter som fra tid til annen avbryter fortelleren med spørsmål og innsigelser og etterlyser mer informasjon og flere detaljer. De fleste fortellingene er humoristiske, med romantikk eller sex som tema.
Jacques' sentrale filosofi er at alt som skjer er skrevet «fra oven» («tout ce qui nous arrive de bien et de mal ici-bas était écrit là-haut»), i en stor skriftrull som rulles ut litt etter litt, hvor alle hendelser i fortid og fremtid er skrevet ned. Jacques er likevel ingen passiv person, og han anser sine egne handlinger for å ha verdi. Flere kritikere har beskrevet Jacques' filosofi som determinisme og ikke fatalisme.
Fatalisten Jacques og herren hans kan karakteriseres som en metaroman. Fortellingen om Jacques' kjærlighetsopplevelser er hentet direkte fra Tristram Shandy[2][3], noe Diderot ikke gjør noe forsøk på å skjule. Fortelleren nevner da også at det settes inn en hel passasje fra Tristram Shandy til slutt i romanen. Litteraturvitere har også pekt på slektskapet med Voltaires roman Candide og – hva gjelder forholdet mellom herre og tjener – med Don Quijote av Miguel de Cervantes.[2][3] Gjennom hele romanen snakker fortelleren nedsettende om sentimentale romaner og han hevder at hendelsene i hans bok har en langt mer realistisk utvikling. Andre steder går fortelleren lei av fortellergjerningen og oppfordrer leseren til selv å supplere visse trivielle detaljer.
På norsk
Den første fullstendige, norske oversettelsen forelå ikke før i 1998, da Bokvennen forlag ga ut Fatalisten Jacques og herren hans i sin serie Romantikerserien Den Blå Blomst.[3] Oversettelsen var gjort av Henning Hagerup, som også skrev forordet til utgivelsen.[3]
Referanser
