Første slag ved St. Albans var det første slaget som ble utkjempet i rosekrigene.[3] Det ble utkjempet 22. mai 1455 i St. Albans i Hertfordshire, England, omtrent 35 km nord for London.
Richard Plantagenet, 3. hertug av York og hans allierte, far og sønn, henholdsvis Richard Neville, 5. jarl av Salisbury og Richard Neville, 16. jarl av Warwick, beseiret lancastrianere ledet av Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset. Somerset falt selv i slaget. York tok kong Henrik VI til fange, og den engelske parlamentet utnevnte deretter York til Lord Protector, riksforstander.[4]
Slaget
Slaget sto rett utenfor datidens sentrum, med styrkene på hver sin side av det som i dag er hovedgaten, St. Peter's Street. Kongens styrke på omkring 2000 mann hadde trukket seg tilbake og forskanset seg, mens 3000 yorkister sto oppmarsjert på jordene rundt dem.
Lancastrianerne forsøkte å holde byen ved å opprette to barrikader i Hollywell og St. Peter's Street. Yorkistene angrep østfra. Det meste av kongens styrke ble overrasket av Richards raske angrep. De fleste soldatene hadde regnet med en fredelig løsning, som den de hadde fått i Blackheath i 1452. Lederne hadde begynt å forhandle bare minutter før det overraskende angrepet. To frontalangrep inn i gatene førte ikke frem, og yorkistene hadde nokså store tap.
Warwick tok sine reserver gjennom en ubevoktet åpning i forsvarsverkene ved å gå gjennom bakgater og hager. Da jarlen plutselig dukket opp på markedsplassen, hvor kongens tropper satt og hvilte seg, ser det ikke ut til at de klarte å forsvare seg skikkelig. Mange av soldatene hadde ikke engang hjelmer på. Warwick angrep umiddelbart med sin lille styrke og delte lancastrianernes linje i to. Angrepet har gått inn i militærhistorien som et særs vellykket angrep med en underlegen styrke.
Jarlen beordret så sine bueskyttere til å skyte mot mennene rundt kongen. Noen av de adelige ble drept eller såret, inkludert kongen og hertugen av Buckingham. Warwick drepte selv Somerset utenfor Castle Inn.
Mennene som bemannet barrikadene forsto at fienden var på torget, og fryktet et angrep bakfra. De overga derfor sperringene til yorkistene, som raskt klatret over og sluttet seg til Warwick.
Militært sett var St. Albans et lite slag, med omkring 300 døde på den tapende siden. Politisk var det en fullstendig seier, ettersom York tok kongen til fange og presset gjennom et kompromiss som gav ham stor makt. I tillegg hadde hans rival Somerset falt i slaget, mens Warwicks erkefiender Henry Percy, 2. jarl av Northumberland og Lord Clifford falt under flukten.
Referanser
- ^ Goodman, Anthony (1981): The Wars of the Roses: Military Activity and English Society, 1452–97, Routledge & Kegan Paul, s. 24.
- ^ a b Griffiths, Ralph A. (1981): The Reign of King Henry VI:The exercise of royal authority, 1422–1461, s. 744.
- ^ Davies, Cliff S.L., red. (2000): «Government and Politics in England: problems of succession» i: Haigh, Christopher, red.: The Cambridge Historical Encyclopedia of Great Britain and Ireland, s. 147
- ^ Hicks, Michael (2010): The Wars of the Roses, Yale University Press, s. 114.
Litteratur
- Burley, Peter; Elliott, Michael; Watson, Harvey (2007): The Battles of St Albans, Pen & Sword, ISBN 978-1-84415-569-9.
- Goodman, Anthony (1981): The Wars of the Roses: Military Activity and English Society, 1452–97, Routledge & Kegan Paul.
- Griffiths, Ralph A. (1981): The Reign of King Henry VI: The exercise of royal authority, 1422–1461, University of California Press.
- Haigh, Christopher, red. (2000): The Cambridge Historical Encyclopedia of Great Britain and Ireland, Cambridge University Press.
- Hicks, Michael (2010): The Wars of the Roses, Yale University Press.
- Hicks, Michael (2003): The Wars of the Roses: 1455–1485, Osprey Publishing.
- Sadler, John (2011): Towton: The Battle of Palmsunday Field 1461. Pen & Sword Military. ISBN 978-1-84415-965-9. s. 60
- Wolffe, Bertram Percy (2001): Henry VI, St. Edmundsbury Press.
Eksterne lenker
(en) First Battle of St Albans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
