Han var sønn av presten Eugen Bărbulescu og Vera Lozovan. Moren hadde studert i fire år ved Musikkhøyskolene i Iași og București, men måtte avbryte studiene på grunn av pengemangel.
Han gikk på ungdomsskolen og gymnaset i București, og studerte mellom 1947 og 1950 ved Fakultetet for filologi og filosofi, Universitetet i București, romansk filologi, lingvistikk, engelsk, tysk, fransk og italiensk.
I 1950 var han sekretær ved Det franske instituttet i București. Samme år reiste han som tolk med en rumensk studentdelegasjon til Wien, der han hoppet av og reiste videre til Paris.[2] Mellom 1950 og 1953 studerte han romansk filologi, dialektologi, arkeologi, paleografi og slavistikk ved universitetene Sorbonne og Strasbourg.[3][4] I 1957 ble han ansatt ved Universitetet i København som vitenskapelig assistent ved Romansk institutt, Det humanistiske fakultet.[5] Senere gikk han opp gradene og ble til slutt professor. Han var en av grunnleggerne av «Den rumenske akademiske forening» i Roma i 1957.
Verk (utvalg)
Unité et dislocation de la Romania orientale
Geschichte der Hunnen (med Franz Altheim)
De l'onomastique de l'Orient Latin
Glose istorico-literare
(red. sammen med Ruxandra D. Shelden) Permanenţe românești. Discursuri şi portrete
Studii ovidiene, Studii despre D. Cantemir și Articole românești din diverse publicații
Dacia fără Roma
Miscellanea / Pătimirea moldovenilor
Glose istorico-literare
Dacia sacra
Școli paralele
Basil Munteanu: Permanente românești. Discursuri și portrete
Basil Munteanu: Panorama literaturii române contemporane
