På 1930-tallet var han bestyrer av en kunstnerkoloni på Citadelløya, med stillingsbenevnelsen «husfar».[3][6] I 1934 hadde han en stor utstilling på Kunstnernes Hus sammen med kunstnerkollegene Erik Brandt, Hjalmar Haalke og Tor Refsum. Laheld stilte der ut en rekke landskapsmalerier fra Telemark og Eggedal.[6] Frem mot 2. verdenskrig hadde han blitt en godt etablert samtidskunstner i Norge, og ble omtalt blant annet som «en av våre betydeligere kunstnere».[7]
Portrett
Billedhuggeren Torleiv Agdestein stilte i 1923 ut en portrettbyste av Eugen Laheld. Leiremodellen til bysten er avbildet i bind 2 av Norsk kunsthistorie fra 1927.[8]
^abØstlandsposten. 20. juni 1935. «Maleren Eugen Laheld som er bestyrer for kunstnerkolonien på Citadelløia, har arrangert en utstilling av sine billeder på … (---).»Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^Hz (7. november 1925). «Kunstnerforbundet». Morgenbladet 1925 (på norsk). Besøkt 21. juli 2019. «To unge kunstnere utstiller nu i Kunstnerforbundet. Kristine Rivertz er av temperament Impressionist og har fundet en lykkelig utløsning i veke, vakre, oftest flyktige stemninger. (---) Eugen Laheld gjør ogsaa et sympatisk indtryk, skjønt han virker meget uklar, ja man kan ha lyst til at si skakkjørt. Han utstiller landskaper, som i stemning og malemaate er "ekspressionistiske". Farven er smurt tykt paa og uten pinlige hensyn til naturen. Hele formgivningen tjener lyriske formaal. (---) Hvor uklar Laheld er i sine intentioner, er man bedst paa et billede som heter "Frugttrær i blomst." Billedet er aldeles splittet, uten logisk sammenhæng. | Men saa er der et "Landskap i Eggedal", som er godt og interessant komponert, og der er et "Skogsinteriør" med en ægte romantisk stemning.»
^ab«Nye utstillinger av tilsammen 21 malere. Fire unge, Norges eneste akvallerist og 17 maleres første arbeider.». Arbeiderbladet (på norsk). 5. januar 1934. Besøkt 21. juli 2019. «I Kunstnernes Hus har fire unge malere slått sig sammen om en utstilling. Det skal også noe til å fylle de svære salene der oppe. De fire er Erik Brandt, Hjalmar Haalke, Eugen Laheld og Tor Refsum. (…) Eugen Laheld møter med en hel del arbeider fra Bærum og Telemark( Eggedal og Citadelløya, kunstnernes øy, hvor han virker som husfar.»
^«Omkring maleren Eugen Lahelds utstilling.». Smaalenenes Social-Demokrat. 3. desember 1938. «Borte i kunstforeningens utstillingssal i Biblioteken har man som bekjent jevnlig besøk av større og mindre kunstnere som nesten alle arbeider efter en bestemt linje, eller om man vil genré. For tiden henger nu ingen ringere enn Eugen Lahelds billeder der, altså en av de større. Lahelde er en meget alvorlig kunstner som går op i sine arbeider med en varm indre følelse og som uttrykker sig ved en meget fin teknik kog koloritt. (…) Eugen Laheld er som nevnt en av våre betydeligere kunstnere, begynn derfor med å se hans utstilling, den gir full valuta for besøket.»
^Drammens Tidende og Buskerud Blad. 23. januar 1996. «I flere familiegrener var det kunstnere, - han var fetter til såvel Bjarne Mauritz Larsen som Normand Laheld - så det har nok ligget både en trang og en evne til … (---)»Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
