Ernst Ludwig I (født 7. oktober 1672 i Gotha, død 24. november 1724 i Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1706 til 1724.
Ernst Ludwig var eldste sønn av hertug Bernhard I av Sachsen-Meiningen og Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt (1647–1680), hertugens første hustru.
Etter farens død i 1706 arvet Ernst Ludwig hertugdømmet sammen med broren Friedrich Wilhelm og halvbroren Anton Ulrich. Faren hadde i sitt testament bestemt at riket ikke skulle deles og at de tre sønnene skulle styre sammen, men som eldste sønn forsøkte Ernst Ludwig å sikre monokratisk herredømme for seg og sine etterkommere. Rett etter farens død undertegnet Ernst Ludwig derfor en avtale med brødrene som innebar at de gav ham full styringsrett, noe som førte til et brudd med halvbroren Ulrich.
Innføring av et primogenitur mislyktes imidlertid og etter Ernst Ludwigs død fungerte brødrene som regjerende formyndere for sønnene. De langvarige stridighetene i fyrstefamilien førte landet inn i en nedgangstid.
Den 19. september 1704 giftet Ernst Ludwig seg med sin kusine Dorothea Marie av Sachsen-Gotha. De fikk fem barn:
Den 3. juni 1714 giftet han seg med Elisabeth Sophie av Brandenburg i Schloß Ehrenburg i Coburg. Dette ekteskapet ble barnløst.