Erik Gustaf Geijer

Erik Gustaf Geijer
Erik Gustaf Geijer Malt av: Carl Wilhelm Nordgren
Født		12. jan. 1783[1][2][3][4] Ransäters församling[1][2][5]
Død		23. apr. 1847[6][2][3][4] (64 år) Stockholm[5][7] Jakob och Johannes församling[6]
Beskjeftigelse		Historiker,[8][9] skribent,[8][9][10] komponist,[9] lyriker,[8][9] oversetter, musikkforsker, filosof, universitetslærer,[8] politiker, tegner
Embete		Medlem av Sveriges standsriksdag stol nummer fjorten i Svenska Akademien (1826–1847) medlem av Sveriges standsriksdag (1828–1841)
Utdannet ved		Uppsala universitet (1799–)[2]
Ektefelle		Anna Lisa Geijer (1816–)
Far		Bengt Gustaf Geijer
Mor		Ulrica Magdalena Geisler
Barn		Johanna Ulrika Agnes Geijer
Nasjonalitet		Sverige[11][12][13]
Gravlagt		Uppsala gamle kirkegård (1847–)[14][15]
Språk		Svensk[16][17]
Medlem av		Kungliga Vetenskapsakademien Svenska Akademien[18] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Götiska Förbundet
Viktige verk		På nyårsdagen 1838, Svea Rikes häfder
Nettsted		http://www.geijer.com/
Signatur
Erik Gustaf Geijer på Commons

Erik Gustaf Geijer (født 12. januar 1783 på Ransäters bruk i Värmland, død 23. april 1847 i Stockholm^[19]) var en svensk forfatter, lyriker, filosof, historiker og komponist. Han var professor i historie ved Uppsala universitet 1817, medlem av Svenska Akademien 1824. Videre var han medlem av Götiska Förbundet og redaktør for deres tidsskrift Iduna. Geijer var morfar av Hugo Hamilton, sønn av Bengt Gustaf Geijer og Ulrika Magdalena Geisler og sønnsønn av Bengt Gustaf Geijer.

I 1795 (da han var 12 år) gikk han på Karlstads skole, han ble student 1799 i Uppsala, filosofidoktor 1806, dosent i historie 1810 og ordinert til professor i 1817.

Under en reise til England, som skulle få stor betydning for hans utvikling, ble han utnevnt til dosent i historie (1810) og det påfølgende året i Götiska förbundet, hvis virksomhet han ble interessert i å delta i. Etter sitt besøk i England bestemte han seg for å bli der. Han oppholdt seg i England i perioden 1809-1810, og i 1816 giftet han seg med Anna Elisabeth Lilljebjörn.

I begynnelsen av 1816 holdt han forelesninger om svensk historie, som ble besøkt av et stort antall tilhørere, blant dem den tyske forfatterinnen Amalia v. Helvig, som da var på ferie i Uppsala. Hun gjorde et dypt inntrykk på han og åpnet hans sinn for kunstens skjønnhet. Han hentet inspirasjon til sin diktning fra fortiden og skrev de berømte diktene Vikingen og Odalbonden, og i folkvisestil skrev han Den lille kolargossen. Han var til og med komponist. Han lagde melodier til mange av sine dikt.

I år 1817 ble han professor i historie og ble ansett som universitetets fremste mann på sin tid. Som professor ved Uppsala universitet skrev han Svenske folkets historie og ble gjennom dette også en berømt historieskriver.

I år 1821 ble han med utgangspunkt i det filosofiske skriftet «Thorild» utsatt for en prosess som kunne ha resultert i landsforvisning. Enkelte av Geijers uttalelser om dogmene ble ansett som en fornektelse av den rene evangeliske lære (protestantiske kristendomen). Han ble frikjent.

I 1838 gav han ut det første nummeret av tidsskriftet «Litteraturbladet». Dette var hans arbeid, filosofi og liv til han døde i 1847 i Stockholm, 64 år gammel.

Bibliografi

Erik Gustaf Geijer. Xylografisk portrett av Gunnar Forssell, fra før 1899.

• Om falsk och sann upplysning med avseende på religionen (1811)
• Thorild: Tillika en filosofisk eller ofilosofisk bekännelse (1820)
• Minnen (1834)
• Salmer:
  • Du bar ditt kors, o Jesu mild, 1819
  • Du segern oss förkunnar, 1812 (Herren Lever 1977 nr 874)
  • Ej guld och rikedom jag har, 1812
  • Hur härlig, Gud, din sol uppgår, 1812
  • I nåd du, Herre, på oss tänkt, 1812
  • Jag vet en hälsning mera kär (1937 nr 483) tekst og melodi 1837
  • O du Helge Ande, kom till oss in, bearbeitning av en eldre svensk tekst 1819.
  • På krubbans strå man lade dig, 1812
  • Så snart for då min fröjd sin kos, 1812
• Øvrige diktning:
  • Bergsmannen
  • Bilden
  • Karl XII:s marsch vid Narva
  • Kolargossen
  • Natthimmelen
  • Odalbonden
  • På nyårsdagen 1838
  • Shakespeare
  • Tonerna
  • Uppvaknandet
  • Vikingen

Biografiske verker

• Erik Gustaf Geijer före avfallet, Borelius, Hilma, 1909, Lund.

Medlemskap og utmerkelser

Geijer ble innvalgt i Svenska Akademien i 1824 og inntrådte på stol nummer 14 etter Malte Ramel 15. januar 1826.^[20] Han ble medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i 1824, av Kungliga Musikaliska Akademien i 1829 og Kungliga Vetenskapsakademien i 1835.^[20][19] Geijer var også medlem av Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia.^[19]

Referanser

1. ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Ransäters kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13426/C/3 (1760-1805), bildid: C0038599_00085, sida 149», besøkt 26. mai 2019, «Ransäter....Eric Gustaf f 12 d 13»^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Elsa Norberg, «Erik Gustaf Geijer», side(r) 10, Svensk biografisk leksikon-ID 12976, del av Bind 17 (1967-1969), besøkt 17. mars 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erik-Gustaf-Geijer, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22918^{[Hentet fra Wikidata]}
5. ^ Den Store Danske Encyklopædi, denstoredanske.dk, utgitt 30. januar 2009, besøkt 13. juni 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
6. ^ church death record, «Jakob och Johannes kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker för Jakob, SE/SSA/0008/F I a/4 (1809-1852), bildid: C0054722_00355, sida 336», besøkt 26. mai 2019, «(APril),23,Geijer Erik Gustaf, .....Hjertsjuk,(Jacobs kyrka)»^{[Hentet fra Wikidata]}
7. www.britannica.com^{[Hentet fra Wikidata]}
8. ^ http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=82696; Den Store Danske Encyklopædi; besøksdato: 13. juni 2017; utgivelsesdato: 30. januar 2009.
9. ^ Elsa Norberg; "Erik Gustaf Geijer"; Svensk biografisk leksikon-ID: 12976; side(r): 10; besøksdato: 17. mars 2017; del av: Bind 17 (1967-1969).
10. Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
11. LIBRIS, Libris-URI sq46689b2rp14w4, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
12. Den Store Danske Encyklopædi, Lex-ID Erik_Gustaf_Geijer, utgitt 30. januar 2009, besøkt 13. juni 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
13. KulturNav, KulturNav-ID d21259bf-a3ac-4952-8c8f-408325b574e6, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
14. Svenska kyrkan, «Erik Gustaf Geijer 1783–1847. Historiker, filosof, författare och tonsättare.», besøkt 26. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
15. Svenskagravar.se, «Geijer, Erik Gustaf», besøkt 10. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
16. http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13618199x; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13618199x.
17. CONOR.SI, CONOR.SI-ID 262970211, Wikidata Q16744133 
18. Svenska Akademin ledamotsregister geijer-erik-gustaf, besøkt 20. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
19. ^ Elsa Norberg. «Erik Gustaf Geijer» (på svensk). Svenskt biografiskt lexikon / Riksarkivet. Besøkt 27. august 2017. 
20. ^ «Geijer, Erik Gustaf» (på svensk). Svenska Akademien. Besøkt 27. august 2017. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Erik Gustaf Geijer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Erik Gustaf Geijer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Erik Gustaf Geijer på Discogs
• (en) Erik Gustaf Geijer på MusicBrainz
• (en) Erik Gustaf Geijer på Spotify
• Geijerske slektforeningens hjemmeside om Erik Gustaf Geijer

Forgjenger  Malte Ramel

Svenska Akademien, Stol nr 14 1826–1847

Etterfølger Elias Fries