Epark (fra gresk επαρχία, eparkhia, av epi, «ved, over», og archo's, «leder, hersker»)[1][2] vandligvis lederen eller befalhavende, særskilt stattholder i en provins. Dennes embete, også det forvaltningsområde som han administrerte, kalles eparki (gresk eparchi'a).[2] Det ble benyttet som betegnelse for provinsene (eparki) i det bysantinske rike.
I de ortodokse samt orientalsk-katolske kirker betegnes biskoper som eparker. Tilsvarende kalles bispedømmer eparki, erkebiskoper erkeepark og erkebispedømmer erkeeparki. Et eparki som ligger utenfor sin respektive kirkes utbredelsesområde, omtales som eksarkat.
Referanser
