Eksarkat er både et verdslig som religiøst begrep for et myndighetsområde. Begrepet kommer fra gresk ἔξαρχος, exarchos, og ble historisk benyttet på de som holdt ulike posisjoner, en del av dem var politiske eller militære, og andre var innen kirken. Den østromerske keiser Maurikios kom til å etablere en ny form for administrative enheter, eksarkater, og organiserte de gjenværende vestlige områdene i Italia under sin kontroll i to slike eksarkater, eksarkatet Ravenna og Africa.[1] Begrepet er avledet fra gresk επαρχία, exarkhos, «en leder», sammensatt fra ex + arkhos, «leder, høvding, hersker», sammenlign med arkont.[2] Østromerriket var preget av gresk språk og bruk av gresk terminologi.[3]
Et kirkelig eparki (ortodokst eller orientalsk-katolsk bispedømme) er det som ligger utenfor utenfor sin respektive kirkes utbredelsesområde.
Eksarkater kan dermed betegnes som diaspora-bispedømmer, og tilsvarer et apostolisk vikariat i den romersk-katolske kirke. Lederen av et eksarkat, eksarken, er ikke nødvendigvis epark eller biskop. Katolske eksarkater er vanligvis immediate, men de kan også bli grunnlagt av og være underordnet for eksempel en patriark. I ortodokse kirker kan eksarken derimot være en patriarks stedfortreder, og dermed ha høyere rang enn en metropolitt.
Eksarkater er ikke bundet til grensene for andre kirkers bispedømmer, og kan til og med inkludere flere land. Det ukrainsk-katolske eksarkatet for Tyskland og Norden med sete i München omfatter for eksempel alle ukrainsk-katolske troende i Tyskland, Finland, Norge og Sverige, på tvers av stats- og de romersk-katolske bispegrensene.
Referanser
Eksterne lenker
- Adrian Fortescue (1913): «Exarch», i: Herbermann, Charles: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton.
