Elsesro er et tidligere lyststed i strøketYtre Sandviken i Bergen. Siden 1935 har eiendommen vært et bergensk bygningsmuseum, Gamle Bergen Museum. Elsesro ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Hovedbygningen, pakterboligen, hønsehuset og duehuset inngår i dag i fredningen.
Gamle Bergen Tracteursted er en restaurant som ligger i hovedhuset på Elsesro.
Skipsverft og lyststed
Rasmus Rolfsen (1760–1808) kom fra Kristiansand til Bergen julaften 1781 for å assistere bradbenkmester Gunder Eide. Da Eide døde allerede dagen etter, 1. juledag 1781, overtok Rolfsen som bradbenkmester. I 1783 fikk Rolfsen i oppdrag å bygge den store fregatten «Anna Magdalena». Etter å ha fått problemer med å bygge skipet på Bradbenken kjøpte han i 1784 eiendommen i Sandviksbukten hvor han anla et skipsverft. Rundt 1785 ble midtbygningen på hovedbygget Elsero oppført. Bygningen skal ha vært flyttet fra Nordfjord eller Sogn. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1808-1814 viser at dette var en enetasjes bygning med saltak og midtark med svai. Stedet er oppkalt etter Rasmus Rolfsens kone, Elsebe.
Masteboden
I 1800-1801 ble «masteboden», den sørligste bygningen på eiendommen, oppført. Bakgrunnen var at et av de største skipene i den russiske tsarens flåte, «St.Peter» («Sv.Petr») i november 1799 brakk baugspissen og alle tre master utenfor kysten av Austevoll. Skipet ble loset til Bergen med en besetning på 506 mann. Med ledsagende skip ankom det til Bergen tilsammen rundt 700 russere. Skipsbygger Rasmus Rolfsen fikk oppdraget med å reparere skipet, på tross av at det ikke fantes en bygning dimensjonert for dette arbeidet. Masteboden målte opprinnelig i overkant av 40 meter i lengde og 10 meter i bredde. Byggets dimensjoner var samsvarende med de største mastebodene man finner i Europa. Det tok 1 år og 8 måneder før «St.Peter» i juli 1801 igjen ble sjødyktig.
Da Rasmus Rolfsen døde i 1808 overtok hans sønn, Tønnes Rolfsen (1784–1838) verftet og tittelen bradbenkmester. Etter en lang Europareise anla Tønnes Rolfsen rundt 1810 en romantisk park etter engelsk forbilde. Parken på Elsesro er blant annet utstyrt med buktende vannløp, en gresk paviljong og en kinesisk tepaviljong. Trolig fikk også Tønnes Rolfsen oppført stallen i sveitserstil på 1820-tallet. Om dateringen er korrekt er bygningen den eldste i sveitserstil oppført i Norge. Tønnes Rolfsen bygde også på hovedhuset, bl.a. med sidefløyene.
Malteriet
I 1829 gikk Tønnes sønn, Rasmus Rolfsen d.y. (1811–1903), inn i ledelsen av verftet etter skipsbyggingsstudier i utlandet. Etter 1839 opphørte verftsdriften på Elsesro og man la om virksomheten. Rolfsen skal ha fattet interesse for malt- og brennevinsproduksjon på en gjennomreise i København. I masteboden startet han antakelig Vestlandets første brenneri og malteri. Rundt midten av 1800-tallet opphørte brennevinsproduksjonen og virksomheten ble konsentrert om malt. Liggende parallelt, like nord for masteboden, ble malteriet på to etasjer oppført i mur i årene 1854-1856. Bygningen er rundt 53 meter lang, 14 meter bred og 8,6 meter høy. Bygningen i senempire var i sin tid en av de største murbygningene i privat eie i Bergen.
Barnehjem og friluftsmuseum
Da Rasmus Rolfsen d.y. døde i 1903 etterlot han seg ingen etterkommere. Etter en dødsboauksjon overtok Bergen kommune Elsesro i 1906.
Hovedbygningen ble fra 1919 brukt av Welanderhjemmet i Bergen som var et forpleiningshjem for barn med syfilis. Hjemmet ble opprettet av Bergen kommune. Hensikten med å sende barn til Welanderhjem var å helbrede barna, men også å isolere dem for å hindre smitte. Welanderhjemmet ble vedtatt nedlagt i 1939. Elsesro ble fredet i 1927.
Bergens bygningsmuseum
Fra 1936 overtok foreningen Gamle Bergen Elsesro i flere etapper. I 1949 ble bygningsmuseet åpnet med de tre første gjenreiste husene som var flyttet til stedet. Vest og øst for hovedbygningen ble det frem til slutten av 1970-tallet gjenreist en rekke bygninger fra 1700- og 1800-tallet som skulle representere bergensk by- og bygningskultur. Planen for en komplett «gamleby» har aldri blitt fullført, slik Kristian Bjerknes, museets dirketør fra 1941-1971, hadde planlagt.
