Eliezer Silver ble født i Obeliai i Litauen som den ene av de to sønnene til rabbiner Bunim Tzemach (1844–1917)[3]og Malka Silver. Han kom fra slekt av flere århundrer med rabbinere. Han studerte i Dvinsk (Daugavpils) sammen med rabbiner Yosef Rosen («Rogatchover Gaon») og mottok semicha eller ordinasjon av rabbiner Chaim Ozer Grodzinski i 1906. Året etter utvandret han til USA sammen med sin hustru for å slippe unna antisemittismen i tsarens Russland. De bosatte seg i New York City, hvor han arbeidet som selger av klær og senere solgte forsikring.[4]
Ganske snart fikk Silver en posisjon som rabbiner i Harrisburg i Pennsylvania. Hans kunnskap i Tora trakk ham inn i ledende ortodokse sirkler på nasjonalt nivå. I 1912 var han en del av en delegasjon av rabbinere som ba president William Howard Taft om unngå en avtale med Russland grunnet den russiske forfølgelsen av jøder.[4]
Rabbiner Silver var aktiv i hjelpearbeidet under den første verdenskrig. I 1925 flyttet han til Springfield i Massachusetts. En gang i 1931 aksepterte han en invitasjon til å bli rabbiner i Cincinnati i Ohio hvor han ble resten av livet. Mens han fortsatt var i Cincinnati ble han årsak til mye strid da han etablerte Vaad Hoir av Cincinnati.[5] Den mest framtredende motstander av Vaad Hoir var rabbiner Bezalel Epstein,[6] som «allerede hadde sin egen kashrut-oppsyn og som betraktet rabbiner Silvers aktiviteter som en inntrenging.»[7]
Silver var aktiv i Foreningen av ortodokse rabbinere i USA og Canada, valgt til dets president i 1929. Han var også en sentral grunnlegger, organisator og president av Agudath Israel of America, en haredisk eller ultraortodoks jødisk organisasjon. Han var en nær venn og kollega av rabbiner Yosef Yitzchok Schneersohn, den sjette Lubavitcher Rebbe, og hadde en omfattende brevskrivning med ham og senere med hans etterfølger, rabbiner Menachem Mendel Schneerson.
Redningsarbeidet under den andre verdenskrig
Rabbiner Silver kalte inn til et hastemøte i november 1939 i New York hvor Vaad Hatzalah («Redningskomiteen») ble opprettet og med Silver som dets president. Han ble spydspissen i det nødvendige arbeidet med å redde så mange europeiske Tora-lærde som mulig fra nazistokkuperte Europa. Han satte i gang en innsamlingsaksjon som skaffet til vege 5 millioner dollar, og forhandlet med amerikanske innvandringsmyndigheter for å tillate innreise for religiøse ledere og studenter. Under hans ledelse sendte synagoger i Cincinnati og over hele USA kontrakter til rabbinere og således sikret rundt 2000 hastevisa som ble telegrafert til østlige Europa.
Med et økende desperat kappløp mot tiden benyttet Vaad, under rabbiner Silver, alle tilgjengelige kanaler, lovlige som ikke lovlige,[4] for å berge så mange liv som mulig ved å føre jøder til USA, Canada og Palestina. I løpet av krigen forhandlet en representant fra Vaad selv med nazistiske SS, og tilbud løsepenger for konsentrasjonsleirfanger, noe som friga hundrevis fra Bergen-Belsen og andre dødsleirer.
I oktober 1943 da omfanget av de nazistiske grusomhetene ble klarere hjalp rabbiner Silver til å organisere og lede en massedemonstrasjon av mer enn 400 rabbinere i Washington, D.C. for å legge ytterligere press på den amerikanske regjeringen for å gjøre mer for å redde livene til europeiske jøder. Rabbinernes marsj ble organisert av Hillel Kooks «Emergency Committee to Save the Jewish People of Europe».[8]
Etterkrigstiden
Etter krigen var hele omfanget av de nazistiske grusomhetene avslørt i sin fulle tyngde. Rabbiner Silver begynte planleggingen av rekonstruksjonen. I 1946 distribuerte han hjelpefond og hjalp å framskynde innreisetillatelse til jøder i åtte europeiske nasjoner, og bar da, med tillatelse fra amerikanske myndigheter, en uniformen til den amerikanske hæren som ekstra beskyttelse i områder hvor antisemittisme fortsatt var heftig. Ofte måtte han bruke hva han hadde av egne penger for å hjelpe flyktningene. I etterkrigstiden da han hjalp mange jøder å unnslippe fra kommunistiske land i Øst-Europa garanterte han personlig for mange lån som han selv ofte ble ansvarlig for. I 1949 grunnla han Chofetz Chaim dagskole, også kjent som Cincinnatis hebraiske dagskole.
Rabbiner Eliezer Silver døde i 1968 i en alder av 85 eller 86 år gammel.[trenger referanse] Han ble gravlagt i gravlunden Washington Cemetery (Knesseth Israel) i Cincinnati. Han hadde vært rabbiner for forsamlingen Kneseth Israel i Cincinnati i nær 40 år. I 2009 endret forsamlingen sitt navn til Zichron Eliezer til hans ære. Han forfattet sefer, eller boken, kalt Anfe Erez.[3]
Referanser
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rr5f83, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^«Rabbi Eliezer Silver». Toleado, Ohio: The Blade. 8. februar 1968. s. 39.
^abSilver, Eliezer (1960): Anfe Erez I. Brooklyn, New York: Balshon. OCLC 233183667
^Vaad Hoir staves tidvis forskjellig, blant annet Vaad Hair, Vaad Hoier, og Vaad Ho-ir. Jf. Wertheimer, Jack (2003): The American Synagogue: A Sanctuary Transformed, Cambridge University Press
