Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1979) Nobelprisen i litteratur (1981)[11][12] Großer Österreichischer Staatspreis für Literatur (1967) Bayerns kunstakademis store litteraturpris (1969)[13] Nelly Sachs Pris (1975) Gottfried-Keller-prisen (1977) Johann Peter Hebel-prisen (1980) Franz Kafka-prisen (1981)[14] Großer Österreichischer Staatspreis für Literatur Georg Büchner-prisen (1972) Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Franz Kafka-prisen (1981) Franz Nabl-prisen (1975) Byen Wiens litteraturpris (1966)[15] Honorary doctorate of the University of Graz Honorary doctor of the University of Manchester Æresborger av Wien (1985) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1972) Pour le Mérite
Canetti skrev på tysk, og Die Blendung (1936), norsk oversettelse Forblindelsen (1993), regnes for å være hans hovedverk. Masse und Macht (1960), som også regnes for å være et av hans største verk, tar utgangspunkt i hans interesse for massepsykologi og fascismens tiltrekning på folk.
Liv og virke
Bakgrunn
Elias Canetti far var forretningsmannen Jacques Canetti, og moren het Mathilde født Arditti. Han var den eldste av tre sønner. Hans forfedre var sefardiske jøder som ble utvist fra Spania i 1492. Engang besluttet slekten seg for å slå seg ned i Ruse i Bulgaria. Det opprinnelige familienavn var Cañete, tatt fra en spansk landsby med samme navn. Canettis morsmål var sefardenes språk ladino (judeospansk). Da han var seks år i 1911 flyttet familien til England. To år senere døde faren og da flyttet familien til Wien. Han studerte naturvitenskap og tok en doktorgrad i kjemi i Wien 1929.
Han var først gift med forfatteren Veza (Venetiana) Taubner-Calderon (1897–1963). Hun opptrådte som hans muse og en dedikert litterær assistent. Etter Vezas død i 1963 ble han gift med Hera Buschor (1933–1988), og de fikk datteren Johanna i 1972.
Forfatter
Han flyttet til Frankrike i 1938 og ett år senere vendte han tilbake til England. I den senere del av sitt liv var han både britisk og sveitsisk statsborger, men han skrev gjennomgående på tysk og regnet selv sitt verk til den østerrikske litteratur.[trenger referanse]
I Canettis produksjon finnes det skuespill, den eneste romanen Die Blendung, likesom den filosofiske (eller sosialantropologiske) studien Masse und Macht. Mot slutten av sitt liv publiserte Canetti også en selvbiografi i tre deler.
Die Blendung (1936) handler om en språkforsker hvis personlighet preges av ekstrem verdensfravendthet og selvtilstrekklighet, som snart tipper over i fullskala sinnssykdom. Romanens fortellerteknikk, som er forut for sin tid, er en utfordring for leseren.[trenger referanse] Selv om jeg-formen ikke benyttes, fortelles handlingen for det meste ut fra forskjellige – oftest psykisk forstyrrede – romanfigurers verdensoppfatninger, og diskrepansen mellom disse verdensoppfatninger og den verden skikkelsene betrakter fremgår ofte bare indirekte.[trenger referanse]
Masse und Macht ble publisert i 1960, men det var et prosjekt som hadde beskjeftiget Canetti i flere årtier. Elias Canetti diskuterer her i en lang rekke essays forholdet mellom individ og masse samt massens forskjellige uttrykksformer og symboler. Argumentasjonen er ikke strikt vitenskapelig, men utgår i høy grad fra forfatterens egna erfaringer og refleksjoner.[trenger referanse]
Verker
Hochzeit, drama, 1932; trykt 1964
Die Komödie der Eitelkeit, drama, 1934; trykt 1964
Die Blendung, roman, 1936. Norsk oversettelse 1993: Forblindelsen
Die Befristeten, drama, 1953; trykt 1964
Fritz Wotruba, 1955
Masse und Macht, 1960. Norsk oversettelse 1995: Masse og makt
Die Stimmen von Marrakesch. Aufzeichnungen nach einer Reise, 1968. Norsk oversettelse 1982: Stemmene fra Marrakech
Die gespaltete Zukunft, 1972
Die Provinz des Menschen. Aufzeichnungen 1942-1972, 1973
Der Ohrenzeuge. Fünfzig Charaktere, 1974
Das Gewissen der Worte, essay og taler, 1975; 2. utvidete utgave 1976
Die gerettete Zunge. Geschichte einer Jugend, selvbiografi, 1977. Norsk oversettelse 1982: Den reddede tungen
Die Fackel im Ohr. Lebensgeschichte 1921-1931, selvbiografi, 1980. Norsk oversettelse 1983: Fakkelen i øret
Das Augenspiel. Lebensgeschichte 1931-1937, selvbiografi, 1985. Norsk oversettelse 1997: Øyenspillet
Das Geheimherz der Uhr. Aufzeichnungen 1973-1985, 1987
Die Fliegenpein, 1992
Nachträge aus Hampstead. Aus den Aufzeichnungen 1954-1971, 1994
Aufzeichnungen 1992-1993, 1996
Aufzeichnungen 1973-1984, 1999
Party im Blitz. Die englischen Jahre, selvbiografi, 2003
