Einsteinium ble først identifisert i desember 1952 av Greg R. Choppin, Stanley G. Thompson, Albert Ghiorso og B. G. Harvey ved Berkeley-universitetet i California, USA. Forskerne undersøkte rester etter den første prøvesprengningen av hydrogenbomben (Ivy Mike) da de oppdaget isotopen 253Es (med halveringstid 20,47 døgn). Funnet ble holdt hemmelig til 1955 på grunn av spenningene under den kalde krigen. I 1961 ble det fremstilt 0,01 mg253Es. Denne prøven ble brukt til å fremstille grunnstoffet mendelevium.
I likhet med alle kunstig fremstilte grunnstoff er einsteinium radioaktivt. Det er et metall som tilhører aktinoidene, og er trolig sølvhvitt av utseende. Einsteiniums plass i periodesystemet indikerer at de kjemiske egenskapene er lik andre tunge aktinoiders egenskaper. Kun små mengder av stoffet er fremstilt, og mange av egenskapene er derfor fremdeles ukjente.
Isotoper
Einsteinium har ingen stabile isotoper. Hittil (mai 2008) er 19 isotoper kjent, og de mest stabile er 252Es med halveringstid 471,7 døgn, 254Es med halveringstid 275,7 døgn, 255Es med halveringstid 39,8 døgn, og 253Es med halveringstid 20,47 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 døgn, og de fleste kortere enn 1 time. Nesten halvparten av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon)[1]
