Ehrenfried Günther Freiherr von Hünefeld (født 1. mai1892, død 5. februar1929) var en tysk pioner innen flyvning og initiativtager til den første transatlantiske flygning fra øst til vest.
Biografi
Hünefeld ble født i Königsberg i Østpreussen, nær Preußisch Eylau, hvor han vokste opp. Han var blind på det venstre øyet og nærsynt på det høyre, og hans barndom var karakterisert ved en rekke alvorlige helseproblemer. Han avsluttet sin skolegang i Berlin og ble så student ved Berlins Universitet, hvor han kom i kontakt med tyske flypionerer ved Flugplatz Johannisthal. Ved utbruddet av første verdenskrig meldte han seg til det tyske flyvåpen, men ble vraket ved helseundersøkelsen. Han meldte så til tjeneste som motorsyklist og ble såret i september 1914 i Flandern, noe som førte til at hans venstre ben ble kortere enn det høyre.
Som følge av sitt fysiske handicap kunne han ikke vende tilbake til tjenesten og gikk i stedet inn i utenrikstjenesten, hvor han ble utstasjonert i Sofia, Konstantinopel og som keiserlig visekonsul i Nederland. Ved første verdenskrigs slutt ble han værende i Holland i halvannet år som medarbeider for den tyske kronprins Wilhelm, før han så vendte tilbake til Tyskland, hvor han ble pressetalsmann for det store tyske rederietNorddeutscher Lloyd i Bremen.
Etter at Charles Lindbergh hadde fløyet over Atlanten fra vest mot øst i mai 1927 ble ideen om å fly den motsatte veien i ett strekk mer og mer populær. Det er mer vanskelig å fly fra øst til vest på grunn av at det i dette området oftest blåser fra vest, noe som da gir motvind. I 1927 kjøpte Hünefeld to Junkers W 33-fly fra flyprodusenten Junkers i Dessau. Han kalte flyene opp etter Norddeutscher Lloyds flaggskip SS «Bremen» og SS «Europa». Planene ble støttet av Hugo Junkers og Hermann Köhl, en pilot fra første verdenskrig og sjef for Deutsche Luft Hansas avdeling for nattflygninger.
Etter en rekke testflygninger, hvor det blant annet ble satt rekord for lengste flytider, fløy Hünefeld og Köhl til Baldonnel i Irland, hvor de møtte iren James C. Fitzmaurice, som var kommandant i Irish Air Corps. Den 12. april forlot de tre piloter Baldonnel med flyet «Bremen» og satte kurs mot New York. Etter å ha krysset Atlanterhavet landet de med flyet på Greenly Island på den sørlige kyst av Labradorhalvøya i Canada etter 37 timers flygning. Selv om de ikke hadde nådd det planlagte mål, hadde de som de første krysset Atlanteren fra øst mot vest. Ved lov av den 2. mai 1928 utstedt av Kongressen ble Hünefeld og de to co-pilotene tildelt den amerikanske medaljen Distinguished Flying Cross.
Jordomflyvning
Senere samme år, den 18. september 1928 fløy von Hünefeld og den svenske pilot Karl Gunnar Lindner fra Berlin i flyet Europa i et forsøk på å fly Jorden rundt. Etter ankomst til Tokyo den 20. oktober ble forsøket på å nå Jorden rundt innstilt på grunn av dårlig vær og Hünefelds dårlige helse.[6]
Hünefeld døde i februar 1929 i Berlin av magekreft og er begravd på kirkegårdenLandeseigener Friedhof Berlin-Steglitz.[7]
