Sofia (bulgarsk: София, direkte transkribert Sofija) er hovedstaden og den største byen i Bulgaria. Den har 1 246 791 innbyggere (2006), og er med det den 15. største byen i EU. Byen ligger i den vestlige delen av landet, i Sofiadalen ved foten av fjellet Vitosja, og er det administrative, kulturelle og økonomiske senteret i landet.
Sofia er en av de eldste hovedstedene i Europa, og har en historie som strekker seg tilbake til 700-tallet f.Kr., da trakerne bosatte seg her. Byen har også vært romersk bosetning. Navnet på byen kommer fra gresk og betyr «visdom». Byen har hatt mange forskjellige navn gjennom tidene, og man kan fortsatt se spor etter byens lange historie.
Rundt år 29 e.Kr ble Sofia erobret av Romerriket og omdøpt til Ulpia Serdica. Byen ble et municipium, eller senter for en administrativ region under styret til keiser Trajanus (98-117). Den første nedskrivingen om Serdica ble gjort av Klaudios Ptolemaios (rundt 100 e.Kr). Byen ble utvidet med små tårn på bygninger, bymurer, offentlige bad, administrative og kulturelle bygninger, en basilika og et stort amfiteater kalt Bouleutherion. Da keiser Diocletianus delte provinsen Dakia i Dacia Ripensis (ved bredden av Donau) og Dacia Mediterranea, ble Serdica hovedstad i Dacia Mediterranea. Byen ble utviklet de neste 150 åra, og Konstantin den store kalte byen «Mitt Roma».
Byen ble ødelagt av hunere i år 447, og ble gjennoppbygget den bysantiske keiseren Justinian I. Serdica var da en mellomstor by, men var praktfull med planlagt planering og arkitektur, og et aktivt sosialt liv. Byen blomstret under Justinians styre, og det ble bygd store slottsmurer omkring byen, som en fortsatt kan se deler av i dag. Byen ble i en periode på denne tiden kalt Triaditsa.
Middelalderen
Sofia ble etterhvert en del av Det første bulgarske riket under styret til Krum i år 809. Etter dette ble byen kjent under det slaviske navnet Sredets og vokste til en viktig festning og et administrativt sentrum.
Etter flere mislykkede omleiringer falt byen inn under Det bysantiske riket i 1018, men ble igjen en del av Det andre bulgarske riket og styret til tsarIvan Asen I.
Fra 1100- til 1300-tallet var Sofia en viktig handel- og håndverksstad. Han ble gitt navnet Sofia (gresk for visdom) i år 1376 etter kirken St. Sofia. Byen ble kalt både Sofia og Sredets fram til 1500-tallet, da det nye navnet gradvis erstattet det gamle.
Det osmanske riket
Sofia kom etterhvert inn under Det osmanske riket under ledelse av Murad I i år 1382, og ble etter hvert hovedstad i den osmanske provinsen (beylerbeylik) Rumelia.
Under andre verdenskrig ble Sofia bombet av allierte luftstyrker sent i 1943 og tidlig 1944, og ble senere okkupert av Sovjetunionen. Bulgarias regime, som allierte landet med Nazityskland, ble styrtet og Sofia ble hovedstad i den kommuniststyrte Folkerepublikken Bulgaria (1944–1989).
Geografi
Sofia ligger strategisk til på Balkan, og er omgitt av fjell på tre sider. Tre fjelloverganger går gjennom byen, som derfor siden antikken har ligget ved en svært viktig vei fra Adriaterhavet og Sentral-Europa til Svartehavet og Egeerhavet.
Flere mindre elver renner gjennom byen, bl.a. Vladajska og Perlovska. Iskăr renner nær de østlige delene av Sofia. Byen er også kjent for mange mineralkilder. Det siste hundreåret er det blitt bygd flere kunstige innsjøer.
Byen ligger 150 km nordøst for Plovdiv, den nest største byen i Bulgaria, 390 km vest for Burgas, 470 kilometer vest for Varna, som er den største havnebyen i Bulgaria ved kysten av Svartehavet.
Sofia er en av de eldste hovedstedene i Europa, og blander historien sin med nåtiden med en merkverdig arkitektstil. Historiske landemerker er bl.a. Bojanakirken fra 900-tallet (en del av Bulgarias verdensarv), og Alexander Nevskij-katedralen (en av verdens største ortodokse kirker), og den tidlige bysantiske St. Sofia-kirken.
Mer moderne arkitektur kan man se på den bulgarske nasjonaloperaen og balletten, Ivan Vazov nasjonalteater, Rakovskigaten teaterdistrikt, Slavejkovtorgets utendørs bokmarked, og Kulturens nasjonalpalass, som er Sørøst-Europas største kultur- og kongressentrum.
Det finnes 16 universiteter i byen, bl.a. Sofia universitet, grunnlagt i år 1888. Sofia er også setet for en øst-ortodoks og en romersk-katolsk stiftelse.
Museum
I Sofia finnes det mange museum, bl.a det historiske nasjonalmuseet, det bulgarske naturhistoriske museum, jord- og menneskemuseet, det etnografiske museet, det militærhistoriske nasjonalmuseet, det nasjonale polytekniske museet, og det nasjonale jordbruksmuseet. I tillegg finner en Sofia kunsthall, det bulgarske nasjonalgalleriet for kunst, det bulgarske nasjonalgalleriet for utenlandsk kunst i tillegg til flere private kunstgalleri.
Demografi
Hele hovedstadskommunen hadde totalt 1 326 377 innbyggere i år 2006[2], og en folketetthet på 917,8 innbyggere per km² som er det høyeste i landet. Selve byen hadde totalt 1 203 680 innbyggere.[3]
Forholdet mellom kvinner per 1 000 menn var 1 114 og innbyggeraldringen var 100,3. Fødselsraten per 1 000 innbyggere i 2009 var 12,3 som stadig og dødsraten 12,1. Dette var det første positive naturlige tilveksten i byen på nærmere 20 år.
Arbeidsløsheten er markert lavere enn i andre deler av landet – 2,45 % av den yrkesaktive delen av folket i 1999, i forhold til 8,97 % for hele Bulgaria i august 2006. Den store delen av arbeidsløse med høyere utdanning, 27 %, i forhold til bare 7 % for resten av landet, er karakteristisk for hovedstaden.
Økonomi
Sofia er det økonomiske sentrum i Bulgaria. Produksjonssektoren i økonomien er representert av over 800 store fabrikkanlegg, inkludert metallproduksjon (75 % av den totale produksjonen i landet), tekstil, gummi og lærproduksjon, trykkproduksjon (50 % av den totale produksjonen) og elektronikkproduksjon (15 % av den totale produksjonen). Sofia er også landets finansielle sentrum og hjemsted for Den bulgarske nasjonalbanken (sammen med flere andre banker). Konstruksjon, handel og transport er andre viktige næringsveier i den lokale økonomien.
Administrasjon
Byen er en av 28 provinser i Bulgaria (og må ikke forveksles med Sofia oblast, som ligger rundt, men ikke inkluderer byen). Foruten Sofia består hovedstadprovinsen av tre andre byer og 34 landsbyer, inndelt i 24 kommuner.
Transport og infrastruktur
Med sin velutviklede infrastruktur og strategiske plassering er Sofia et viktig sentrum for internasjonale jernbaner og bilveier. Alle større typer transport (bortsett fra vanntransport) er representert i byen, og det finnes åtte jernbanestasjoner, et flykontrollsenter, og Sofia lufthavn (sentrum for flyselskapet Bulgaria Air). Tre europaveier går gjennom byen: 4, 8 og 10.