PROFILBARU.COM

Edmontosaurus
	Nomenklatur
	Edmontosaurus
	Hører til
	dinosaurer, ; sauropsider, ; virveldyr, ; Nebbdinosaurer
Alder	sen kritt
	Økologi
Antall arter:	E. annectens, ; E. regalis
Habitat:	Landjorda
Utbredelse:	Nord-Amerika
	Inndelt i

Edmontosaurus var en nebbdinosaur som oppstod i Nord-Amerika. Den levde for rundt 73-66 millioner år siden. De to kjente artene er E. regalis og E. annectens. Den er også kjent for å ha svært godt bevarte fossiler, hvor noen også har muskler og hud bevart.

Beskrivelse

Som andre nebbdinosaurer var Edmontosaurus stor og bulkete med en lang flat hale. Hodet stakk ut fra kroppen med et andelignende nebb som munn. Edmontosaurus hadde en kam stikkende ut på toppen av hodet som var laget av bein og skjell, som minner om det vi ser på haner. Den hadde fire bein, forbena var betraktelig kortere enn bakbena, men lange nok til å kunne stå og gå med. I likhet med andre nebbdinosaurer tror man at Edmontosaurus gikk vekselvis på to og fire bein. De første teoriene var at Edmontosaurus brukte bare bakbena for å løpe, men nyere forskning og data-animasjoner viser at den ville løpe fortere med å bruke alle fire i en slags gallopp ^[1]. Selv om Edmontosaurus var stor kunne den løpe fort, anslås det at den kunne ha en topphastighet på ca. 45 km/t^[2]. Den høye topphastigheten gjorde at den kunne løpe fra rovdyr. Hvis den ble overrasket kunne den forsvare seg med den lange halen. Skinnet til Edmontosaurus var på utsatte steder dekket med harde skjell for å beskytte disse områdene på kroppen.

En fullt utvokst Edmontosaurus kunne være mellom 9 og 13 meter lang, og veie rundt 4 tonn. Mesteparten av kroppen til en Edmontosaurus bestod av hode og hale^[3]. Et funn kalt MOR 1606 også kalt X-Rex bestod av bare halen som var 7,6 meter lang.

Hodeskallen

Hodeskallen til en fullt utvokst Edmontosaurus kunne bli over en meter lang. En oppdaget hodeskalle av E. annectens målte 1.18 meter lang^[4]. Hodeskallen hadde en triangulær form. Sett ovenfra var utvidet med en bred front som formet nebbet. Nebbet var tannløst, men det er funnet tenner bak i kjeven oppe og nede. I et eksemplar av E. regalis har man funnet en fossilisert kam, lik den hos haner, på hodet^[5].

Arter

Det første fossilet av Edmontosaurus ble funnet i Alberta 1912. Dette eksemplaret var godt bevart med intakt hodeskalle og skjelett.^[6]

Siden da har en rekke slektninger innen Hadrosauridae (nebbdinosaurene) blitt klassifisert som synonymer for Edmontosaurus. Et eksempel på dette er Anatosaurus annectens, som nå er identifisert som en art i slekten Edmontosaurus, E. annectens. Før ble Anatosaurus sett på som en egen slekt, fordi den var mindre i kroppsstørrelse, hadde slankere kjever og færre tenner. I senere tid har man konkludert med at det bare var fordi Anatosaurus bare var fossiler av unge Edmontosaurus. Derfor var de samme art, men i forkskjellige aldersgrupper.

Oppdagelse og historie

Edmontosaurus har hatt en lang og komplisert historie i paleontologien, hvor den har levd i flere tiår med forskjellige navn under andre arter i andre slekter. Navnet Edmontosaurus kom først i 1917, før den tid ble den sammenflettet med en rekke andre slekter som for eksempel Anatosaurus, Anatotitan, Claosaurus, Thespesius og Trachodon.^[7] Fossilene av Edmontosaurus ble ofte referert til som Anatosaurus, Claosaurus, Thespesius eller Trachodon før 1980, alt ettersom når fossilene ble funnet og hvem som skrev om dem. Selv om Edmontosaurus først fikk navnet sitt i 1917, ble den eldste Edmontosaurus av sin art (E. annectens) navngitt i 1892 som en art av Claosaurus. Denne arten var blant de første dinosaurene som fikk en skjellet-restaurering, og den en av de første hadrosauridene som ble restaurert.^[8]

På grunn av mangel på forståelse av hadrosauridene på den tiden, ble Edmontosaurus annectens ofte blandet med Claosaurus, Thespesius og Trachodon. Meningene varierte og lærebøkene og leksikonene dro et skille mellom Claosaurus annectens og Hadrosaurus (som nå er kjent som en voksen Edmonotosaurus annectens), mens John Bell Hatcher identifiserte C. annectens som synonym med Hadrosaurus representert ved de samme ande-lignende hodeskallene.^[8] I Hatcher sin revisjon regnet han nesten alle hadrosauridene i samme slekt, da kjent som synonymer for Trachodon. Dette inkluderte Cionodon, Diclonius, Hadrosaurus, Ornithotarsus, Pteropelyx, og Thespesius, samt. Claorhynchus og Polyonax, fragmentariske slekter som nå antas å være ceratopsier.^[9] Etter 1910 kom det nytt materiale fra Canada og Montana som viste et større mangfold av hadrosauridene enn det som var trodd tidligere.^[8] I 1915 revurderte Charles W. Gilmore Hadrosaurus og anbefalte at Thespesius gjeninnføres istedenfor Hadrosaurus, og at Trachodon, på grunn av utilstrekkelig informasjon, bør begrenses som en Hadrosaurus. I forhold til Claosaurus annectens, anbefalte han at de vurderes på samme måte som Thespesius occidentalis.^[10]

I 1942 prøvde Lull og Wright å løse den kompliserte taksonomien for hadrosaurider ved å navngi en ny slekt kalt Anatosaurus, hvor de ville putte inn forskjellige arter som ikke passet under deres tidligere slekter. De forskjellige artene som ble puttet inn under navnet Anatosaurus ble delt opp i forskjellige arter av Anatosaurus og ble kalt for Anatosaurus annectens, A. copei, A. edmontoni, A. longiceps og A. saskatchewanensis.^[11]

Rundt 1970 og 1980 mente Michael K. Brett-Surman at A. annectens egentlig var en art av Edmontosaurus, og at A. copei var annerledes nok til å være en egen art.^[12]^[13]^[14] Brett-Surman og Ralph Chapman utpekte en ny slekt for A. copei (Anatotitan) i 1990.^[15] A. saskatchewanensis og A. edmontoni ble også arter av Edmontosaurus,^[16] mens A. longiceps ble tildelt som en art av A. copei.^[16] Siden Anatosaurus annectens gikk under Edmontosaurus blir navnet Anatosaurus sett på som et lite synonym av Edmontosaurus.

Det forskes fortsatt på Edmontosaurus og flere tror at A. copei også egentlig er en art av Edmontosaurus.

Paleobiologi

Vekst

I 2011 ble det gjennomført en studie på alle kjente hodeskaller av Edmontosaurus for å sammenligne skallens funksjoner med skallens størrelse. Resultatene viste at skallen ble betydelig lengre og flatere etter hvert som dyret vokste. Det har ført til flere feil i klassifiseringen som tidligere har ført til at eksemplarer av Edmontosaurus av ulik størrelse har blitt klassifisert som en egen art.^[17]

Diett

Som et nebbdinosaur, var Edmontosaurus en stor planteeter, deres matinnhold er mesteparten planter, blader og næringsrike skudd fra trær. Normalt kosthold for disse var fra bakkenivå og til rundt 4 meter over^[18]. For å skaffe seg mat kunne den bruke sitt brede nebb for å kutte ned mat^[18], eller å bite over og strippe av alle de næringsfulle bladene og skuddene.^[19] Den kunne effektivt tygge og male maten, dens tenner ble kontinuerlig skiftet ut og pakket inn i tann batterier som inneholdt hundrevis av tenner, men bare en håndfull som var i bruk hele tiden^[18]. Edmontosaurus og de fleste lignende artene hadde kinnlignende strukturer, muskuløse eller ikke. Funksjonen til disse var å holde maten i munnen.^[20]^[21]

Sosial atferd

Det er funnet store områder hvor det har blitt funnet mange fossiler av Edmontosaurus. Slike grupperinger av nebbdinosaurer brukes for å fastslå at mange av dem sannsynligvis var selskapelige dyr som levde i grupper.^[22] En området i østlige Wyoming som dekker mer enn en kvadratkilometer inneholder bein fra Edmontosaurus og det er anslått at beinene er knyttet til 10000 til 25000 Edmontosaurus i dette området ^[23]

Edmontosaurus antas å ha vært en vandrende nebbdinosaur av enkelte forskere. En gjennomgang av dinosaur migrasjon anslo at E. regalis var i stand til en årlig rundtur på hele 2.600 kilometer, en slik rundtur krever en hastighet på mellom 2 til 10 kilometer per time.^[24]^[25]

Referanser

^ Pepper, www.prehistoric-wildlife.com, Darren. «Edmontosaurus». www.prehistoric-wildlife.com. Besøkt 20. oktober 2016.
^ Randerson, James; correspondent, science (3. desember 2007). «Faster than T rex - the dinosaur 'mummy' that had to run for its life». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. oktober 2016.
^ «Edmontosaurus, the great American duckbill dinosaur». Earth Archives. Besøkt 20. oktober 2016.
^ Cope, Edward D. On the Characters of the skull in the Hadrosauridae. Proceedings of the Philadelphia Academy of Natural Sciences.
^ Bell, Phil R.; Fanti, Federico; Currie, Philip J.; Arbour, Victoria M. (2014). «A Mummified Duck-Billed Dinosaur with a Soft-Tissue Cock’s Comb». Current Biology. 1 (på engelsk). 24: 70–75. ISSN 0960-9822. PMID 24332547. doi:10.1016/j.cub.2013.11.008. Besøkt 25. oktober 2017.
^ Lund E.K. & Gates T.A. «A historical and biogeographical examination of hadrosaurian dinosaurs» (PDF). New Mexico Museum of Natural History and Science Bulletin 35. Side 263-276. Besøkt 19.10.2016.
^ Pepper, www.prehistoric-wildlife.com, Darren. «Edmontosaurus». www.prehistoric-wildlife.com. Besøkt 25. oktober 2016.
^ ^a ^b ^c Creisler, Benjamin S (2007). Deciphering duckbills: a history in nomenclature. Indiana University Press. s. 185–210. ISBN 0-253-34817-X.
^ Hatcher, John B (1902). The genera and species of the Trachodontidae (Hadrosauridae, Claosauridae) Marsh. s. 377–386.
^ Gilmore, Charles W (1915). "On the genus Trachodon". s. 658–660. Bibcode:1915Sci....41..658G. PMID 17747979. doi:10.1126/science.41.1061.658.
^ Lull, Richard Swann; Wright, Nelda E (1942). Hadrosaurian Dinosaurs of North America. s. 151–164.
^ Brett-Surman, Michael K. (1989). A revision of the Hadrosauridae (Reptilia: Ornithischia) and their evolution during the Campanian and Maastrichtian. George Washington University.
^ Brett-Surman, Michael K. (1975). The appendicular anatomy of hadrosaurian dinosaurs.
^ Brett-Surman, Michael K. (1979). ). "Phylogeny and paleobiogeography of hadrosaurian dinosaurs". s. 560–562. Bibcode:1979Natur.277..560B. doi:10.1038/277560a0. Sjekk |doi=-verdien (hjelp).
^ Chapman, Ralph; Brett-Surman, Michael K. (1990). "Morphometric observations on hadrosaurid ornithopods". Dinosaur Systematics: Perspectives and Approaches. s. 163–177. ISBN 0-521-43810-1.
^ ^a ^b Weishampel, David B; Horner, Jack R (1990). "Hadrosauridae". Berkeley: University of California Press. s. 534–561. ISBN 0-520-06727-4.
^ Campione, Nicolás E.; Evans, David C. (28. september 2011). «Cranial Growth and Variation in Edmontosaurs (Dinosauria: Hadrosauridae): Implications for Latest Cretaceous Megaherbivore Diversity in North America». PLOS ONE. s. e25186. PMC 3182183 . PMID 21969872. doi:10.1371/journal.pone.0025186. Besøkt 23. oktober 2016.
^ ^a ^b ^c Horner, John R (2004). Hadrosauridae. University of California Press. ISBN 0-520-24209-2.
^ Ostrom, John H (1964). A reconsideration of the paleoecology of the hadrosaurian dinosaurs. American Journal of Science.
^ Galton,, Peter M (1973). "The cheeks of ornithischian dinosaurs. Lethaia.
^ Fastovsky, D.E (2004). Dinosaur paleoecology. The Dinosauria.
^ Weischampel, Dodson, Osmólska, David B, Peter, Halszka (2004). The Dinosauria (2nd ed.). California: University of California Press. s. 438–463. ISBN 0-520-24209-2.
^ Chadwick, Arthur; Spencer, Lee; Turner, Larry (2. august 2010). «Journal of Vertebrate Paleontology». Preliminary depositional model for an Upper Cretaceous Edmontosaurus bonebed.
^ Bell, Phil R.; Snively, Eric (1. september 2008). «Polar dinosaurs on parade: a review of dinosaur migration». Alcheringa: An Australasian Journal of Palaeontology. s. 271–284. doi:10.1080/03115510802096101. Besøkt 23. oktober 2016.
^ «Polar Dinosaurs Endured Cold Dark Winters». Live Science. Besøkt 23. oktober 2016.