Malta, Burgund, Provence, Firenze, Amiens, for vevere, skreddere, snekkere, buntmakere, garvere, fargere, smeder, hovsmeder, tømrere, salmakere, vindyrkere, gjestgivere, tønnebindere, skorsteinsfeiere, arkitekter, murere, steinhoggere, kinoeiere, gjetere, bønder, musikere, dansere, sangere, karmelitter, Malteserordenen (Johannittene); for husdyr, sauer og lam, for vinstokkene, for motorveier, for dåpen, for monastisk liv; ved abstinens; mot epilepsi, hodesmerter, heshet, svindel, barnesykdommer, frykt og angst; mot hagl
I kunsten
Ikledd kamelhårskappe, ofte vist mens han døper Jesus
Døperen Johannes[a] er en bibelsk person kjent fra Det nye testamentet. Hans ihukommelse viser seg blant annet ved at et eksepsjonelt høyt antall kirker av forskjellige trosretninger og verden over er dedisert eller oppkalt etter ham. Han fremstår i Bibelen som en omvandrende profetisk botspredikant[8] og en viktig religiøs figur innenfor kristendommen, men også i islam,[9]bahai,[10] og mandeanisme.
Det blir beskrevet at han utførte den unike praksisen av dåp som tilgivelse for synder.[11] Han døpte sin tremenning Jesus Kristus i Jordanelven.[12][13] Teologer er som regel enige om at Jesus var en av Johannes' følgere,[14][15][16] og flere steder i Det nye testamente blir det sagt at flere av Jesu følgere var tidligere følgere av Johannes.[17]
Beretningen
Han var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans hustru Elisabet. Hun var jomfru Marias slektning, ifølge noen tradisjoner var de kusiner. Det fortelles i Bibelen at Maria besøkte Elisabet mens de begge var svangre, og at barnet da «hoppet av fryd» i hennes mage. I Den katolske kirke mener man at Johannes da ble løst fra arvesynden, og dermed født uten skyld (dog ikke unnfanget uten skyld som Maria).
Johannes døper Jesus. Detalj fra dåpshuset i Tjølling kirke.
Johannes oppholdt seg ifølge evangeliene i Judeas ødemark og i traktene rundt Jordanelven. Han var nasireer. Han forkynte at folket måtte omvende seg og la seg døpe for å være rede til å ta imot Guds sønn. Noen av dem som han døpte ble hans disipler.
Han døpte med tiden også Jesus, og fortellingen om det er velkjent. Guds ånd kom ned i skikkelse av en due etter at Jesus var døpt.
Kong Herodes Antipas fikk ham halshugget etter ønske fra sin kone Herodias, som var hans halvbrors tidligere kone. Dette ble etter jødisk syn regnet som ulovlig, og Johannes hadde fordømt ekteskapet, hvilket førte til at hun la ham for hat. Kongen holdt Johannes fanget på et sted som gjerne blir identifisert som festningen Machaerus, femten kilometer øst for Dødehavet. På Herodes' fødselsdag danset Herodias' datter Salome og som takk for sin oppvisning sa Herodes at hun skulle få ønske seg hva hun ville. Salome gikk til sin mor og spurte hva hun skulle ønske seg, og Herodias sa at hun skulle be om Johannes' hode på et fat. Han ble gravlagt av sine disipler i Sebaste i Samaria.
Apostlenes gjerninger gir et interessant glimt av starten til en potensiell religion som Paulus raskt fikk forhindret, da han på en av sine reiser kom til Efesos og traff noen av disiplene til Johannes. Paulus spurte om de mottok den hellige ånd da de fikk troen. De visste ikke av noen hellig ånd, og Paulus spurte da hvilken dåp de ble døpt med. De svarte: «Med Johannes-dåpen.» Paulus forklarte dem at Johannes hadde døpt med omvendelsesdåp, og sagt til folket at de skulle tro på ham som fulgte etter, dvs. på Jesus. Paulus døpte dem deretter i Jesu navn, og «da Paulus la hendene på dem, kom den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. Det var omkring tolv menn i alt.»[18]
Festdager
Tradisjonelle kirkelige festdager til minne om døperen Johannes er:
I Danmark og Norge var den hellige Johannes også kjent som St. Hans, en kortform av Johannes, og har gitt navn til høytiden sankthans eller jonsok, den 24. juni som tradisjonelt regnes som hans fødselsdag, fordi det fortelles i Det nye testamentet at da Maria unnfanget, var Elisabet seks måneder på vei; han ble altså født et halvt år før Jesus. Dagen var helligdag inntil festdagsreduksjonen i 1770.
Islamsk syn
I Koranen blir fødselen til Johannes og fødselen til Jesus omtalt parallelt; begge fødsler var mirakuløse etter Guds inngripen: Sakarja var gammel og Elisabet var ufruktbar da Gud skapte Johannes i morslivet. Johannes og Jesus regnes begge som profeter innen islam. Det som skal være relikvier etter Johannes oppbevares i Omajademoskeen i Damaskus.
Fotnoter
Type nummerering
^gresk: Ἰωάννης ὁ βαπτιστής – Iōánnēs ho baptistḗs (i Det nye testamentet), Ὁ Ἅγιος/Τίμιος Ἐνδοξος Προφήτης, Πρόδρομος καὶ Βαπτιστής Ἰωάννης – Ho Hágios/Tímios Endoxos, Prophḗtēs, Pródromos, kaì Baptistḗs Ioánnēs[2][3][4][5][6]; hebraisk: יוחנן המטביל – Yoḥanan ha-mmaṭbil; arabisk: يوحنا المعمدان – Yuhanna Al-Ma'madan[7]; arameisk: ܝܘܚܢܢ – Ioḥanan; armensk: Հովհաննես Մկրտիչ – Hovhannes Mkrtich
^Lang, Bernhard (2009): International Review of Biblical Studies, Brill Academic Pub ISBN 9004172548, s. 380. Sitat:«33/34 CE Herod Antipas's marriage to Herodias (and beginning of the ministry of Jesus in a sabbatical year); 35 CE – death of John the Baptist»
^Cross, F. L., red. (2005): Oxford Dictionary of the Christian Church, 3. utg. Oxford University Press ISBN 978-0-19-280290-3, artikkel «John the Baptist, St»
^Sanders, E.P. (1985): Jesus and Judaism, Philadelphia: Fortress Press, s. 91
^Dunn, James D. G. (2009): Jesus Remembered, Eerdmans, s. 350.
^Webb, Robert L. (1998): «John the Baptist and his relationship to Jesus» i: Chilton, Bruce David; Evans, Craig Alan: Studying the Historical Jesus:
Evaluations of the State of Current Research, BRILL, s. 219.
^Harris, Stephen L. (1985): Understanding the Bible. Palo Alto: Mayfield [1]
Murphy, Catherine M. (2003): John the Baptist: Prophet of Purity for a New Age. Collegeville: Liturgical Press. ISBN 0-8146-5933-0
Taylor, Joan E. (1997): The Immerser: John the Baptist within Second Temple Judaism. Grand Rapids: Eerdmans. ISBN 0-8028-4236-4
Tatum, W. Barnes (1994): John the Baptist and Jesus: A Report of the Jesus Seminar, Sonoma, California: Polebridge Press, ISBN 0-944344-42-9
Webb, Robert L. (1991): John the Baptizer and Prophet: a Socio-Historical Study. Wipf and Stock Publishers. ISBN 978-1-59752-986-0 (først utgitt av Sheffield: JSOT Press, 1991)
