American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences Kungliga Musikaliska Akademien Alpha Phi Alpha Duke Ellington Orchestra[10] Duke Ellington and his Washingtonians[11] The Oscar Pettiford Quartet
Ellington ble født i en svart overklassefamilie. Deri inngikk også pianotimer, som han begynte med i 7-8-årsalderen. I tenårene foretrakk han baseball foran musikken.
Han fikk små spillejobber på klubber og kaféer i Washington og tre måneder før han skulle være ferdig med sin yrkesskoleutdannelse sluttet han og ble profesjonell musiker.
Musikalsk karriere
I 1917 startet han sitt første orkester og tok tre viktige steg mot selvstendighet – han flyttet hjemmefra, ble sin egen agent og giftet seg med Edna Thompson.
Populariteten vokste sakte med sikkert for både ham og hans orkester, som spilte på mange av Washingtons eksklusive klubber. Gjennombruddet kom i 1927 da orkesteret fikk et engasjement på The Cotton Club i bydelen Harlem i New York, som ledet til radioopptredener og plateinnspillinger.
Ellingtons orkester ble verdenskjent på 1930-tallet og turnerte over hele verden i bortimot 40 år.
Han gjestet Norge flere ganger.[19] Mellom konsertene i Örebro og Karlstad den 18. og 21. april 1939 gikk turen med buss via kafestopp på Ørje til Oslo og Colosseum kino.[20][21]
Til Nordstrandhallen kom Duke-bandet den 5. november 1958 med blant andre Johnny Hodges, Harry Carney, Jimmy Hamilton, Terry Clark, Ray Nance, Baker, Brit Woodman, Sam Woodyard.[22] To år etter ble hans innspilling av Peer Gynt-suiten (Grieg) forbudt utgitt i Norge der musikken til Grieg var kopibeskyttet frem til 1. januar 1967. Og, i Sverige utkom den i 1966.
I følge med impresario Per Gottschalk, ankom Ellington Njårdhallen sammen med Norman Granz den 25. januar 1967 og avholdt en konsert. I orkesteret satt
trompetistene Cootie Williams, Cat Anderson og Herbie Jones, trombonistene Lawrence Brown, Buster Cooper og Chuck Connors, treblåserne Johnny Hodges, Paul Gonsalves, Jimmy Hamilton, Harry Carney og Russel Procobe, bassist John Lamb og trommeslager Sam Woodyard.[23] Så var de på et utsolgt Chateau Neuf den 8. november 1971.
Orkesteret fortsatte i en tid etter Ellingtons død i 1974, da under ledelse av Mercer Ellington.
^Tore Robert Klerud (januar 2009). «Da The Duke dukket opp»(PDF). Avisa Grenseland. Arkivert fra originalen(PDF) 10. mars 2014. Besøkt 9. mars 2014.
^Det sies at «Från 11 april till 1 maj 1939 turnerade Ellington i ett vintrigt Sverige. Han och hans orkester reste runt med tåg, och hann även göra en avstickare till Oslo - förutom framträdanden i Malmö, Helsingborg, Huskvarna, Göteborg, Västerås, Karlstad, Örebro, Eskilstuna, Storvik, Uppsala, Växjö, Karlskrona, Linköping, Norrköping, Varberg och Stockholm» (Sveriges Radio jazzcafe, 17.4.2010)
^Omar Heide Midtsæter (6.11.1958). «Toppytelser av et topporkester. De gamle eldst i Duke-bandet». VG.
^Eivind Solberg (25.1.1967). «Duke Ellington med fint følge til byen». VG.
