Navnet betyr «Det nye slott», men har en underforstått betydning. Studentersamfundets orden heter Hans Majestet Den Gyldne Gris' Orden med «HM Grisen» som høyeste beskytter. Ordet «Neuf» (uttales «nøff») henspiller på ordenen, men uttrykker samtidig tilfredshet med at Samfundet omsider hadde fått sitt eget, nye tilholdssted innkjøpt for midler (innsamlede midler først lagt på en sparegris- som dermed ble studentenes symbol og et symbol på innsamlingsaksjonen).
I 2015 vedtok Det Norske Studentersamfund å lete etter alternative lokaler for studenthuset.[3] I 2017 ble det bestemt at prosessen rundt et bestemt bygg som ble utpekt som mulig arvtager skulle avsluttes.[4]
Forløpere
Innsamlingssaksjoner pågikk på 1850-tallet for å skaffe et eget velferds- og møtelokale for studentene i Oslo.[5] Symbolet på innsamlingen ble sparegrisen, og den 9. april 1859 ble den satiriske ordenen H.M.Grisen innviet. Derav navnet Chateau Neuf.
Studentersamfundet fikk sitt første permanente møtested i Universitetsgata 26, og festsalen stod ferdig allerede i 1861 til universitetets 50-årsjubileum. To etasjer og høy kjeller stod ferdig i 1871. Bygningen var reist for formålet etter tegninger av den svenske arkitekten Victor Emil Langlet, som også tegnet Stortingsbygningen. Fra 1879-94 holdt Deichmanske bibliotek til i loftsetasjen. Samfundet og dets bygning spilte en vesentlig rolle som debattforum, ikke minst i årene omkring unionsoppløsningen. Våren 1905 var møtene i Studentersamfundet med talere som Fridtjof Nansen og Georg Stang viktige for opinionsdannelsen, og bidro vesentlig til den politiske samlingen som førte til unionsbruddet.
Bygningen og møtesalen ble etter hvert alt for liten, og det ble lenge diskutert å skaffe større lokaler. I 1918 ble bygningen solgt for å skaffe midler til et nybygg, men i mellomkrigstiden lyktes det aldri å realisere planen. Studentersamfundet hadde sine møter på ulike steder i Oslo; Uranienborgveien 11, Dovrehallen og den Gamle Logen.
Studentersamfundet ble rett før krigen tilbudt Den Gamle Logen som gave fra Oslo kommune. Dette skulle opp i kommunestyret 9. april1940, men ble naturlig nok utsatt på grunn av tyskernes invasjon av Danmark og Norge. I krigsårene ble en rekke av studentene og lærerne ved Universitetet deportert. Etter krigen ble det Norske Studentersamfund igjen tilbudt lokaler i Den Gamle Logen, men bygningens dårlige forfatning gjorde at Studentersamfundet ikke hadde god nok økonomi til å overta dem.[6]
Nye byggeplaner
I Studentersamfundets storhetstid på 1950-tallet ble det på nytt bestemt at man skulle samle inn penger til et eget bygg for studentene. På denne tiden hadde man kontorer i Uranienborgveien 11, mens lørdagsmøtene ble holdt i Dovrehallen i Storgata. I 1953 ble det, etter initiativ fra blant andre Jan P. Syse, nedsatt en Huskomité som skulle planlegge finansieringen av et nytt studentenes hus. Et av tiltakene som ble iverksatt for å skaffe penger, var UKA (forløperen til STUDiO – Studentfestivalen i Oslo). Det viste seg imidlertid at det var lite å tjene på selve UKA.
En rekke alternativer til plassering av studenthuset var oppe til diskusjon, men i 1960 ble det klart at tomten i Slemdalsveien var den best egnede, ettersom Universitetet på denne tiden hadde planer om å bygge nedover mot dagens «Friggfeltet». Universitetet ombestemte seg senere, og Chateau Neuf kom derfor til å bli liggende litt avsides i forhold til brukerne. Dette visste man imidlertid ikke i 1963, da grunnsteinen til Chateau Neuf ble nedlagt under Studentersamfundets 150-årsjubileum av C.J. Hambro. Bygningen ble tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto. Etter mange års arbeid stod huset klart i 1971, og i 1973 ble det offisielt åpnet.
Bygget i bruk
Chateau Neuf var etter arkitektenes og huskomiteens planer tenkt å skulle være et palass for samfunnsdebatter og akademisk diskusjon, og bygningen ble utformet med dette mål for øye. Storsalen var lokalet for de store lørdagsmøtene, mens man i Lillesalen, på Teaterscenen og i Biblioteket skulle avholde mindre debatter og foredrag. I det som i dag er kontorgangene i 3. og 4. etasje, var det åpne ganger hvor lys utenfra skinte ned i de mindre foredragssalene. Her var det kun utplassert sittegrupper, og meningen var at man her skulle ha sosialt samvær og uformelle møter, mens man gjennom glassveggene kunne se ned på dem som foretrakk å debattere eller høre på foredrag. Chateau Neuf fungerte imidlertid aldri slik som det opprinnelig var tenkt.[7] For å realisere prosjektet måtte Studentersamfundet påta seg stor gjeld, noe som førte til at Storsalen nesten umiddelbart ble leid ut til kommersiell teatervirksomhet for å betjene lånene.[8]
Det viste seg at heller ikke dette var nok for å bedre økonomien, og ettersom Universitetet hadde behov for lokaler, leide man ut gangene i 3. og 4. etasje til Universitetet, som bygget dem om til kontorer. Studentersamfundet drev på denne tiden sin aktivitet i kjelleren og i BokCaféen.
Studentersamfundet solgte Chateau Neuf til Universitetet i Oslo våren 1998, og den er gjennom en fristasjonsavtale med Universitetet stilt vederlagsfritt til studentforeningenes disposisjon. Det Norske Studentersamfund forvalter bygningen.
^Byens tre sangforeninger (studentenes, handelstandens og Haandværernes) holdt konsert i Gamle Logen i mai 1850 til inntekt for velferdshus. Overskuddet fra maskeballet 23. februar 1853 skulle går til nytt studenterhus.
