Domstolen i Bosnia-Hercegovina (bosnisk, kroatisk, serbisk og serbokroatisk Sud Bosne i Hercegovine, kyrillisk: Суд Босне и Херцеговине; forkortet på engelsk som Court of BiH) er en domstol i staten Bosnia-Hercegovina. Domstolen består av både førsteinstans og ankeinstans, og må ses atskilt fra domstolsystemene i delstatene (entitene) og Brčko-distriktet. Den ble opprettet i 2002 og holder rettsmøtene i Sarajevo. I noen saker kan Domstolen anses som en etterfølger av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
Domstolens saklige virkeområde
Domstolen behandler som hovedregel saker etter staten Bosnia-Hercegovinas lover, til forskjell fra delstatenes (entitetenes) lover.[1] Den behandler også saker som gjelder vedtak gjort av Bosnia-Hercegovinas institusjoner og andre organer med ansvar for offentlige oppgaver, for eksempel saker om grenser mellom delstater og andre politiske enheter i landet, og brudd på valglover.
Domstolen behandler sakene i første instans og har dessuten en egen ankeavdeling. Den utgjør dermed et selvstendig domstolsystem. Dette vises også ved at den ikke behandler ankesaker over dommer avsagt av domstoler i delstatene (entitetene) Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, og Brcko-distriktet.[1]
Avdelinger og seksjoner
Domstolen har tre avdelinger. Disse er fordelt på straffesaker, administrative saker, og endelig på ankesaker over dommer fra de to førstnevnte avdelingene.[1]
Oppnevnelse av dommere
Nasjonale dommere utnevnes av et nasjonalt dommerråd.[1] Internasjonale dommere og statadvokater (aktorer) foreslås av presidentene av det nasjonale dommerråd og landets riksadvokat, og utnevnes av Den høye representant for Bosnia-Hercegovina. Avgjørelsen tas med hjemmel i Daytonavtalen artikkel 5, vedlegg (Annex 10).
Domstolen har per 2015, 42 nasjonale og 16 internasjonalt oppnevnte dommere.
Forskjellen mellom Domstolen og ICTY
Domstolen er en fast domstol, dette i motsetning til Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) som ble tildelt ad hoc-oppgaver.[1]
Referanser
