Det kyrilliske alfabetet består av skrifttegn som brukes i forskjellige utgaver i deler av Øst-Europa. Varianter av alfabetet brukes for å skrive russisk, ukrainsk, belarusisk, bulgarsk, serbisk og makedonsk. Det kyrilliske alfabetet brukes også i ikke-slaviske språk som kasakhisk, kirgisisk, usbekisk, tadsjikisk, turkmensk og mongolsk. Den russiske utgaven består av 33 bokstaver.
Alfabetet oppstod i Bulgaria i det 10. århundre, delvis basert på gresk majuskelskrift, og delvis på det glagolittiske alfabetet, som ble skapt av to brødre fra Thessaloniki kalt «slavernes apostler», Kyrillos (827–869) og Methodios (826–885), som hadde bruk for et slavisk skriftspråk for å kunne oversette Bibelen. Det kyrilliske alfabetet er oppkalt etter Kyrillos.
Det kyrilliske alfabetet tillegges som regel St. Kliment av Ohrid, en bulgarsk lærd og disippel av de to helgenene, men nyere forskning godtgjør at alfabetet snarere er utviklet på Preslavs litterære skole i det nordøstlige Bulgaria, hvor man har funnet de eldste kyrilliske inskripsjoner, som går tilbake til 940-årene. Peter den store gjennomførte tidlig på 1700-tallet en skriftreform som forenklet alfabetet og som danner grunnlaget for dagens kyrilliske alfabeter.
Aserbajdsjan bestemte seg for å bytte fra kyrilliske til latinske bokstaver i 1991, Usbekistan og Turkmenistan i 1993. Kasakhstan bestemte seg for overgang til latinske bokstaver innen 2025.[1]
Bokstaver
Det russiske alfabet
| Stor bokstav
|
Liten bokstav
|
Norsk transkripsjon
|
| А
|
а
|
a
|
| Б
|
б
|
b
|
| В (kursiv В)
|
в (kursiv в)
|
v
|
| Г (kursiv Г)
|
г (kursiv г)
|
g
|
| Д (kursiv Д)
|
д (kursiv д)
|
d
|
| Е
|
е
|
e/je/ie (j-forslag etter bløtt tegn eller vokal og i begynnelsen av et ord, e etter konsonant)
|
| Ё
|
ё
|
jo/io (som i jolle)
|
| Ж
|
ж
|
zj (som i fransk jour)
|
| З
|
з
|
z
|
| И (kursiv И)
|
и (kursiv и)
|
i
|
| Й (kursiv Й)
|
й (kursiv й)
|
j
|
| К
|
к
|
k
|
| Л
|
л
|
l
|
| М
|
м
|
m
|
| Н
|
н
|
n
|
| О
|
о
|
o (trykksterk som i år, trykksvak likner den på en slapp "a"-lyd)
|
| П (kursiv П)
|
п (kursiv п,
egentlig n)
|
p
|
| Р
|
р
|
r
|
| С
|
с
|
s
|
| Т (kursiv Т)
|
т (kursiv т)
|
t
|
| У
|
у
|
u (som i sol)
|
| Ф (kursiv Ф)
|
ф (kursiv ф)
|
f
|
| Х
|
х
|
kh (som i tysk (a)ch)
|
| Ц (kursiv Ц)
|
ц (kursiv ц)
|
ts
|
| Ч
|
ч
|
tsj
|
| Ш (kursiv Ш)
|
ш (kursiv ш)
|
sj
|
| Щ (kursiv Щ)
|
щ (kursiv щ)
|
sjtsj
|
| Ъ
|
ъ
|
(hardt tegn, sløyfes i transkripsjon - viser at forrige konsonant skal uttales ikke-palatalisert, sjelden i dagens russisk)
|
| Ы
|
ы
|
y
|
| Ь
|
ь
|
(mykt tegn, sløyfes i transkripsjon - viser at forrige konsonant skal uttales palatalisert)
|
| Э
|
э
|
e
|
| Ю
|
ю
|
ju/iu (som i Jonas)
|
| Я
|
я
|
ja/ia
|
Modifikasjoner i det ukrainske alfabet
- Hovedartikkel: Det ukrainske alfabetet
| Stor bokstav
|
Liten bokstav
|
Norsk transkripsjon
|
| Г
|
г
|
h
|
| Ґ
|
ґ
|
g (kort geø), lyd)
|
| Е
|
е
|
e
|
| Є
|
є
|
je
|
| И
|
и
|
y
|
| І
|
і
|
i
|
| Ї
|
ї
|
ji
|
|
|
ьо
|
ø
|
Modifikasjoner i det hviterussiske alfabet
- Hovedartikkel: Det belarusiske alfabetet
| Stor bokstav
|
Liten bokstav
|
Norsk transkripsjon
|
| Г
|
г
|
h
|
| Ґ
|
ґ
|
g
|
| І
|
і
|
i
|
| Ў
|
ў
|
w
|
Modifikasjoner i det bulgarske alfabet
- Hovedartikkel: Det bulgarske alfabetet
| Stor bokstav
|
Liten bokstav
|
Norsk transkripsjon
|
| Е
|
е
|
e
|
| Щ
|
щ
|
sjt
|
| Ъ
|
ъ
|
ă
|
| Ь
|
ь
|
j/i
|
Modifikasjoner i det makedonske alfabet
- Hovedartikkel: Det makedonske alfabetet
| Stor bokstav
|
Liten bokstav
|
Norsk transkripsjon
|
| Ѓ
|
ѓ
|
gj
|
| Е
|
е
|
e
|
| Ѕ
|
ѕ
|
dz
|
| Ј
|
ј
|
j
|
| Љ
|
љ
|
lj
|
| Њ
|
њ
|
nj
|
| Ќ
|
ќ
|
kj
|
| Х
|
х
|
h
|
| Џ
|
џ
|
dzj
|
Modifikasjoner i det serbiske alfabet
- Hovedartikkel: Det serbiske alfabetet
| Stor bokstav
|
Liten bokstav
|
Norsk transkripsjon
|
| Ђ
|
ђ
|
đ
|
| Е
|
е
|
e
|
| Ж
|
ж
|
ž
|
| Ј
|
ј
|
j
|
| Љ
|
љ
|
lj
|
| Њ
|
њ
|
nj
|
| Ћ
|
ћ
|
ć
|
| Х
|
х
|
h
|
| Ц
|
ц
|
c
|
| Ч
|
ч
|
č
|
| Џ
|
џ
|
dž
|
| Ш
|
ш
|
š
|
Referanser
Eksterne lenker