PROFILBARU.COM

Diego Velázquez de Cuéllar
Født	1465; Cuéllar
Død	12. juni 1524 ; Santiago de Cuba
Beskjeftigelse	Conquistador, militært personell
Embete	Governor of Cuba ;
Nasjonalitet	Spania
Medlem av	Columbus Conquistador of America
	Diego Velázquez de Cuéllar på Commons

For den spanske maleren, se Diego Velázquez.

Diego Velázquez de Cuéllar (født 1465, død ca. 12. juni 1524) var en spansk conquistador. Han ledet Spanias erobring av Cuba, ble Spanias første guvernør på øya og stod bak folkemordet på Cubas indianske befolkning. I tillegg bidro han indirekte, via Hernán Cortés, til Spanias erobring av Mexico og utslettelsen av Aztekerriket i Mexico.

Velázquez ble født i Cuéllar, i nærheten av Segovia i Spania, og døde i Santiago de Cuba.

Hispaniola

Velázquez deltok som mannskap på Christofer Columbus reise til Hispaniola der han bosatte seg i 1493. I løpet av få år underla han seg store landområder på øya, og ved hjelp av indianske slaver ble han snart en av Hispaniolas rikeste. I 1511 og med tillatelse fra Hispaniolas guvernør, Diego Columbus la Velázquez ut fra Hispaniola for å kolonisere Cuba med tre skip og vel 300 soldater.^[1] Med seg hadde han også sin militære nestkommanderende, Pánfilo de Narváez, og presten Bartolomé de las Casas. Sistnevnte skulle bli en av de fremste til å dokumentere conquistadorenes barbariske framferd mot den indianske befolkningen.

Cuba

Erobringen av Cuba bød ikke på store problemer. Indianerne var fredelige og tok stort sett godt imot Velázquez’ conquistadorer. Bortsett fra høvding Hatuey, som hadde flyktet fra spanjolenes brutale regime på Hispaniola, møtte Velázquez og Narváez liten motstand. I løpet av fire år hadde de underlagt seg Cuba, massakrert gjenstridige indianerstammer og satt resten i slavearbeid, dels i landbruket og dels i sølv- og gullgruver. I 1515 hadde Velázquez og hans håndlangere grunnlagt byene Baracoa (1511), Bayamo (1513), Puerto Príncipe (1514), Sancti Spíritus (1514), Havanna (1515) og Santiago (1514).^[2]

Velázquez bosatte seg i Santiago og gjorde byen til Cubas første hovedstad. Han ga sine venner forskjellige territorier på øya og ga dem rett til å bruke indianerne i området som slaver. I tillegg arbeidet han for å øke innvandringen av spanske nybyggere til Cuba. En av Velázquez nære venner var Hernán Cortés som i 1518 var blitt en av de rikeste conquistadorene på Cuba.

Velázquez, som selv lå i toppen på velstandsskalaen, arbeidet også for at det spanske kongehuset skulle utnevne han til militærguvernør (adelantado). Privilegiene som fulgte med denne tittelen ville gjøre Velázquez til øverste leder for områdene han erobret eller beordret erobret. Fram til nå hadde han vært underlagt guvernør og adelantado Diego Columbus på Hispaniola. I 1519 fikk Velázquez denne tittelen, og ga han ytterligere motivasjon til å erobre nye områder.

Mexico

I 1517 og i 1518 sendte Velázquez ut skip for å undersøke beretningene om fastlandet i vest. Etter at skipene returnerte kunne mannskapet fortelle om et land av gull, styrt av en indianerfolk som ble kalt Aztekere. En av skipene hadde med seg 75 kilo gull som de hadde handlet til seg fra indianerne. Dette fikk Velázquez til å gå i kompaniskap med Hernán Cortés i 1518 og i løpet av året fikk de organisert en styrke på 450 soldater som var villige til å dra til Mexico i jakten på rikdom og ære. Ingen av soldatene forlangte lønn, ettersom de alle ville få andeler i byttet som hæren erobret.

Vel framme i Mexico grunnla Cortés kolonien Veracruz i 1519. På samme måte som Velázquez ikke hadde ønsket å tjene Diego Columbus, ønsket heller ikke Cortés å tjene Velázquez. Cortés lot seg utnevne som borgermester av den nye kolonien. Denne handlingen mente han juridisk ville frigjøre ham fra å være underlagt noen andre, For å unngå at noen i ekspedisjonen som var lojale overfor Velazquez seilte tilbake til Cuba for å varsle, senket han skipene som hadde ført dem til Mexico, og markerte for samtlige i følget at det nå ikke fantes noen vei tilbake. Da Velázquez etter et år ble klar over hva som hadde skjedd, sendte han en styrke på 1300 mann med Pánfilo de Narváez i spissen for å arrestere Cortés. Narváez ble imidlertid overrasket av troppene til Cortés og ble selv arrestert. De øvrige i følget hans fikk tilbud om å slutte seg til Cortés. Stilt overfor utsiktene om den rikdom som Cortés forespeilet dem, sluttet alle seg til Cortés.

Velázquez raste over forræderiet til Cortés, men siden Cortés like etter erobret hele Aztekerriket og sendte ufattelige mengder gull til Spania, støttet det spanske kongehuset Cortés. Velázques fikk på sin side klar beskjed om å holde seg vekke fra Mexico. Ironisk nok ble dermed Velázques store rikdomshunger og hans forræderi mot Diego Columbus, overgått i både landareal og rikdom av Hernán Cortés.

Diego Velázquez de Cuéllar døde i 1524 av noe som kan ha vært hjerneslag.

Fotnoter

^ Noen få år tidligere hadde kaptein og kartograf Sebastián de Ocampo seilt rundt Cuba og fastslått av Cuba var en øy. I tillegg hadde Ocampo kartlagt strømmer og havneforhold som gjorde at Cuba nå framstod som klar for erobring.
^ Baracoa ligger i provinsen Guantánamo, Bayamo i provinsen Granma, Sancti Spíritus i provinsen Sancti Spíritus og Puerto Príncipe – i dag Camagüey – ligger i provinsen Camagüey

Litteratur

Wright, Louis Booker (1970) Gold, Glory, and the Gospel: The Adventurous Lives and Times of the Renaissance Explorers, Atheneum, ASIN B000GLGRUA
Aschehougs Verdenshistorie (1984), Verden på oppdagelsenes tid (1350 – 1500)