Diego Rodríguez de Silva y Velázquez, vanligvis omtalt som Diego Velázquez, (født 6. juni1599, død 6. august1660) var en spansk maler, og den fremste kunstneren i hoffet til kong Filip IV i Madrid. Velázquez var en fremragende portrettmaler, og har blitt stående som den største kunstneren fra den spanske barokken.
Liv
Velázquez ble født i Sevilla som eldste sønn av Rodríguez de Silva og Jerónima Velázquez. Da han var ti år begynte Velázquez i lære hos den lokale maleren Francisco Herrera d.e., og senere hos Francisco Pacheco, sin senere svigerfar. I 1622 og 1623 gjorde han sine første reiser til Madrid i håp om å påkalle kongens oppmerksomhet, og han lyktes til slutt med å bli antatt som hoffmaler ved slottet i 1624. Som kongens maler fikk Velázquez mulighet til å studere slottets samling av malerier fra renessansen, og særlig de venetianske mesternes bilder skulle få stor betydning for hans senere arbeider.
I 1628 ble Velázquez kjent med den flamske maleren Peter Paul Rubens, som gjestet Madrid noen måneder det året. Rubens oppmuntret Velázquez til å reise til Italia for å studere de italienske renessansemalerne, og Velázquez foretok to lengre Italia-reiser etter dette (1629-31 og 1649-51), finansiert av kong Filip. På disse reisene foretok han flere innkjøp av italiensk kunst for kongen, noe som skulle bli avgjørende for den unike samlingen ved det senere Museo del Prado i Madrid. Under den siste Italia-reisen utførte han noen av sine mest kjente portretter, blant annet av sin tjener Juan de Pareja og pave Innocens X, i tillegg til akten Venus ved speilet.
Velázquez arbeidet kontinuerlig for å bedre sin formelle stilling ved hoffet, ved siden av sitt arbeid som kongens maler. Hans fremgangsrike karriere endte til slutt med posisjonen som Hoffsjef ved Slottet, noe som ga ham muligheten til å bli slått til ridder av Santiago-ordenen i 1659, etter anbefaling fra kongen.
I 1660 var Velázquez ansvarlig for bryllupsseremonien da Maria Theresia giftet seg med Ludvig XIV av Frankrike. Kort tid etter seremonien, utslitt av denne krevende oppgaven, ble han rammet av høy feber og døde etter få dagers sykdom.
Arbeid
Velázquez utviklet tidlig en realistisk malestil som skilte seg fra renessansens og manierismens idealiserte fremstilling av verden. Dette, sammen med bruk av forenklede flater, oppløste penselstrøk og en høyt utviklet forståelse av lys og romlighet, gjorde ham til et forbilde for senere generasjoners kunstnere, som landsmannen Francisco Goya og 1800-tallets franske realister og impresjonister som Gustave Courbet og Édouard Manet.
Hans mest kjente verk, gruppeportrettet Las Meninas (1656), blir av mange ansett for å være en av de mest fullendte og komplekse figurkomposisjonene i den vestlige kunsten, til alle tider. Den franske filosofen Michel Foucault viet et helt kapittel til dette bildet i boken Ordene og Tingene (1966). Der hevder han at Las Meninas betydde et paradigmeskifte (eller et nytt episteme i Foucaults terminologi) i vestens kunst, idet det forsøker å gjøre betrakteren til bildets hovedperson.
^Autorités BnF, verkets språk fransk, BNF-ID 11935168k, besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
^Union List of Artist Names, verkets språk engelsk, ULAN 500016881, besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
^"Velázquez and the Evolution of High Baroque Painting in Madrid"; JSTOR; besøksdato: 11. desember 2021; JSTOR artikkel-ID: 3774662; forfatternavn: Jonathan Brown.
