Maria Theresia av Spania (også kalt Maria Theresia av Østerrike) (spansk: María Teresa; fransk: Marie Thérèse; født 10. september1638, død 30. juli1683) var dronning av Frankrike og Navarra som den første hustruen til kong Ludvig XIV. Hun var datter av Filip IV av Spania. Fem av hennes barn døde tidlig i barndommen. Hun var berømt for sin dyd og fromhet, og er jevnlig sett på med medynk i historiske nedtegnelser fra hennes ektemanns styre da hun aldri hadde annet valg enn å akseptere kongens mange utenomekteskapelige affærer.[1][2]
I motsetningen til Frankrike hadde kongeriket Spania ingen saliske lover (som fratok kvinner arverett)[3] slik at det var mulig for en kvinne å ta tronen. Da Maria Theresias bror Balthasar Karl, prins av Asturias, døde i 1646, var hun forutsatt arving til hele det store spanske rike og forble det fram til Filip Prospero, prins av Asturias, ble født i 1657. Hun ble arving på nytt mellom 1. november og 6. november 1661, mellom prins Filips død og prins Karls fødsel, som senere arvet den spanske tronen som Karl II av Spania.
I 1658, da krigen med Frankrike begynte å ebbe ut, ble det foreslått en forening av de kongelige familier i Frankrike og Spania som et virkemiddel for å sikre freden. Maria Theresia og den franske kongen var derimot doble søskenbarn: Ludvig XIVs far var Ludvig XIII av Frankrike som var bror av Maria Theresias mor, mens hennes far var bror av Anna av Østerrike, mor til Ludvig XIV.[4] Anna av Østerrike ønsket en slutt på fiendskapet mellom hennes fødeland Spania og hennes adopterte Frankrike.[5] Imidlertid førte den spansk uttrekningen av tiden til en intrige hvor den franske statsministeren, kardinal Jules Raymond Mazarin, lot som han søkte et bryllup for sin konge med Margherita Violante av Savoie. Da Filip IV av Spania fikk høre om et møte i Lyon mellom Frankrike og Savoie i november 1658, skal han etter sigende ha uttrykt at en slik forening «kan ikke skje og vil ikke skje».[6] Filip fikk sendt et særskilt sendebud til det franske hoff for å åpne forhandlinger om fred og kongelige ekteskap.
Ekteskap
Ekteskapsforhandlingene ble intense og omfattende. Ivrige etter å unngå en union mellom de to land eller kroner, særlig en hvor Spania ville bli underdanig Frankrike, søkte diplomatene å få inn en betingelse om avkall på enhver rett til den spanske tronen til Maria Theresias og hennes framtidige barn. Det ble gjennomført grunnet dyktig manøvrering fra kardinal Mazarin og hans diplomater, på bekostning av en stor medgift. Derimot var Spania fattig og i prinsippet konkurs etter tiår med krig og ikke i stand til å betale en slik medgift. Frankrike fikk aldri den vedtatte summen på 500 000 écus.[7]
Bryllup via stedfortreder med den franske kongen ble inngått i Fuenterrabia. Maria Theresias far og hele det spanske hoff fulgte bruden til Fasanøya (fransk: Île des Faisans) i den baskiske elven Bidasoa hvor hun ble mottatt av den franske kongen og hans hoff. Den 7. juni 1660 forlot hun Spania og den 9. juni ble det inngått ekteskap i Saint-Jean-de-Luz i sørlige Aquitaine i den nylig bygde kirken dedikert Johannes Døperen. Den nye dronningens svigermor (og tante) arrangerte en privat ekteskapsfullbyrdelse framfor en offentlig som var den rådende skikk.[8]
Ekteskapet med Ludvig var politisk motivert, som en del av Pyreneene-traktaten av 1659 med Spania. Samlivet ble derfor ulykkelig da kongen var mest opptatt av elskerinnene sine. Blant disse var Madame de Maintenon og Madame de Montespan. Maria Theresia fikk stort sett være i fred med sine religiøse interesser, så lenge hun ikke klagde på kongens utenomekteskapelige affærer.
Død
I den siste uken av juli 1683 ble Maria Theresia syk og da hennes sykdom ble verre beordret hennes ektemann kongen at sakramentene ble holdt i nærheten. Hun døde en smertefull død den 30. juli 1683 ved Versailles. Ved hennes død skal Ludvig XIV ha uttalt: «Dette er første gang hun har gitt meg vanskeligheter.»[9]
Av hennes seks barn var det kun ett som levde til voksen alder, sønnen Ludvig, le Grand Dauphin, som han ble kalt, og som døde i 1711, før han fikk besteget Frankrikes trone. En av de yngre sønnesønnene til Maria Theresia kom til sist til å arve hennes krav på den spanske tronen og bli kong Filip V av Spania i 1700.
^Marshall, Megan (15. oktober 2006): «The King’s Bed», The New York Times, omtale av Fraser, Antonia (2006): Love And Louis XIV. The Women in the Life of the Sun King.
_wearing_the_fleur-de-lis_robes_as_Queen_of_France.jpg)
